Íslensk málstöð

(Islandsk språksekretariat)
 
 

16. november 2001
«Det islandske språkets dag»

Innhold
 

1. Innledning

1.1 Islandsk språk og islandske forhold

1.1.1 Språket og språksamfunnet
1.1.2 Islandsk for utlendinger
1.1.3 Undervisning i engelsk og andre fremmedspråk på Island
1.1.4 Det språkpolitiske klima: generell vurdering
1.1.5 Offentlig språkpolitikk og språkrøkt
1.1.6  Det engelske språks status på Island

1.2 Om utredningen

2.     Språkpolitiske initiativ de siste 10 år

3.     Engelsk og islandsk på bestemte bruksområder

3.1 Skoler
3.2 Medier, musikk m.m.
3.2.1 Eksempel: Ríkisútvarpið - Sjónvarp (Islands Radio - Fjernsyn)
3.3 Universiteter, vitenskap og terminologi
3.3.1 Eksempel: Háskóli Íslands (Islands Universitet)
3.4 Forretningsliv og bedrifter
3.4.1 Eksempel: Íslensk erfðagreining (deCode Genetics)
3.5 Forvaltningen
3.6 De språklige forhold på Island fra en engelskspråklig lingvists synsvinkel
3.7 Lover om språk
3.8 Avslutning

4.    Avslutning

Navneregister

1. Innledning

1.1 Islandsk språk og islandske forhold
 

1.1.1    Språket og språksamfunnet

Islandsk er det eneste offisielle språket på Island. Det finnes ingen tradisjonelle språkminoriteter på Island. (Nedenfor nevnes innvandrerstatistikk og endringer i retning av et mer flerkulturelt samfunn de siste år.) Det islandske språks stilling er derfor relativt enkel; det er et nasjonalspråk og det eneste offisielle språk i et område med tydelige geografiske og kulturelle grenser.   Her har vi en forskjell på islandsk og mange andre europeiske språk som hører hjemme i land med flere offisielle språk. F.eks. er jo finsk „større“ enn svensk i Finland, men finskens forhold til engelsk likner nok allikevel islandskens forhold til engelsk når det gjelder domenespørsmålet.

Antall mennesker som snakker islandsk nærmer seg 300.000. De fleste av dem bor på Island. Den 1. desember 1999 var antall innbyggere på Island 279.049. De fleste, 97,4%, var islandske statsborgere, 0,6% hadde (øvrig) nordisk statsborgerskap, 1,2% (øvrig) europeisk statsborgerskap, 0,4% hadde asiatisk statsborgerskap og 0,3% hadde amerikansk statsborgerskap (Hagstofa Íslands (Statistisk sentralbyrå)).

Flere og flere utlendinger bosetter seg for kortere eller lengre perioder på Island. De som ikke har islandsk som morsmål, lærer seg ofte islandsk i større eller mindre grad. Det enkeltspråk (morsmål) som har flest språkbrukere, ved siden av islandsk, er polsk (ca 1.100 mennesker 1. desember 1999). Deretter kommer bl.a. engelsk, dansk, norsk, svensk, finsk, thai, tysk, fransk, vietnamesisk, spansk, færøysk, tagalog, serbisk, kroatisk, russisk, arabisk. Selv om tallene stiger gradvis, er det veldig få mennesker som snakker de fleste av disse språkene, ettersom det i alt bare dreier seg om de ca 3% av Islands befolkning som ikke har islandsk som morsmål.

Dessuten har man naturligvis de døves språksamfunn. De fleste døve som blir født på Island, har foreldre som ikke er døve, og for å kunne tilpasse seg til det islandske samfunnet vil de døve lære seg islandsk når de har oppnådd gode grunnkunnskaper i islandsk tegnspråk.

Fremmede folk eller språksamfunn har aldri hatt noen grunn til å være bekymret for domenetap til islandsk. (Det eneste unntaket er kanskje at noen færinger av og til har nevnt at det muligens er for stor påvirkning fra islandsk på færøysk ordforråd, særlig på nyord.)

1.1.2    Islandsk for utlendinger

Det finnes stadig flere tilbud til utlendinger om å lære seg islandsk. Store endringer har skjedd de siste årene innenfor dette området. Det finnes nå kurs i islandsk for innvandrere fra bestemte språkområder, for arbeidere innenfor bestemte firmaer eller yrker, for utlendinger med veldig forskjellig utdannelsesbakgrunn. Noen må f.eks. begynne med å lære seg de latinske bokstavene, mens andre er kanskje utdannede lingvister. For bare noen få år siden fantes det få og lite organiserte tilbud, nå er det blitt et lønnsomt yrke å tilby slike kurs.

Kursene finnes bl.a. i Háskóli Íslands (Islands Universitet), i Endurmenntunarstofnun Háskóla Íslands (Islands universitets videreutdannelsesinstitutt), hos Námsflokkar Reykjavíkur (Friunder-visningen i Reykjavik) og flere privatskoler og tilbud.

Som videre eksempler på slik virksomhet kan følgende nevnes:

I Reykjavik kommune startet man i april 2001 med kurs i islandsk for utenlandske medarbeidere i kommunale barnehager. Slike kurs er en del av et eget program for Leikskólar Reykjavíkur (Reykjavik Kommunes Barnehager) om saker som gjelder utlendinger i Reykjavik. (Morgunblaðið, 6. september 2001.)

Noen islandske firmaer kjøper språkkurs for sine medarbeidere, f.eks. Íslensk erfðagreining (deCode Genetics) som har tilbud til de medarbeidere som ikke har islandsk som morsmål, om kurs i islandsk (jf. kapittel 3.4.1)

Man har også de siste årene lagt vekt på å lage nytt og mer profesjonelt studiemateriell i islandsk for utlendinger, bl.a. i multimediaform, delvis tilgjengelig på internett.

Det siste tiåret har antall utenlandske studenter ved Háskóli Íslands (Islands Universitet) vokst enormt. Høsten 2000 var det registrert 363 utenlandske studenter, mens de 10 år før bare var 113; statistikken framgår ellers av denne tabell (kilde: Þóra Björk Hjartardóttir, Málfregnir 19, 2000, s. 2):

363 utenlandske studenter høsten 2000
113 utenlandske studenter høsten 1990
176 studerer islandsk høsten 2000
65 studerer islandsk høsten 1990

Þóra Björk Hjartardóttir, dosent i islandsk for fremmedspråklige ved Háskóli Íslands, sier at stigningen i studenttall det siste tiåret kan forklares med følgende: Det internasjonale samarbeidet øker stadig i Háskóli Íslands. Det betyr bl.a. at flere utenlandske studenter får anledning til å dra til Island for å studere; undervisning i islandsk styrkes ved utenlandske universiteter, og mange av de studentene som har lært islandsk i andre land, har fått så gode grunnkunnskaper der at de kan registrere seg direkte på 2. studieår på Island; generell interesse og nysgjerrighet om Island har vokst blant unge mennesker i andre land. Det ser ut som om Island er på mote nå, og Björk er sikkert en stor del av forklaringen på det, pluss islandske filmer m.m. Antall utlendinger som flytter til Island for å bosette seg der, vokser, og mange av dem er godt utdannede og har de nødvendige vitnemål og grunnkunnskaper som er nødvendige for å studere på universitetsnivå (Þóra Björk Hjartardóttir, Málfregnir 19, 2000, s. 29-30).

Ifølge Úlfar Bragason ved Stofnun Sigurðar Nordals (Sigurður Nordals Institutt) var moderne islandsk studiefag ved 38 universitetsinstitutt i utlandet år 1998 (Málfregnir 19, 2000, s. 24). Ved drøyt halvdelen av dem arbeider det lærere som har undervisning i islandsk som sitt hovedyrke. Ut fra de tall man har kan man anta at antall studenter i islandsk ved disse 38 instituttene til sammen ligger mellom 1000-2000 hvert år. Den islandske stat bidrar finansielt til 14 lektorsstillinger ved 14 universiteter i utlandet, 2 i Norge og Sverige, 1 i Danmark, Finland, Østerrike og Storbritannia og 3 i Tyskland og Frankrike (Úlfar Bragason, Málfregnir 19, 2000, s. 24-25).
 

1.1.3    Undervisning i engelsk og andre fremmedspråk på Island

Islandske barn lærer engelsk og dansk i grunnskolen. I tillegg til dette lærer mange også fransk/spansk/tysk i videregående skole.

Året 1999 endret man reglementet for den islandske grunnskolen slik at ungene nå begynner med engelsk som første fremmedspråk. Undervisningen foregår fra 5. klasse, dvs. 10-11-åringer, (enkelte skoler har allikevel lov til å begynne i 4. klasse), til obligatorisk skolegang ender i 10. klasse, dvs. 15-16-åringer. Før begynte man med dansk som første fremmedspråk. Man har allikevel like mange timer i alt i dansk som før, men nå begynner danskundervisningen i 7. klasse og fortsetter ut den obligatoriske skolegangen, til og med 10. klasse, (man legger altså danskstudiene opp mer intensivt enn før).

Generelt vurdert kan man si at denne endringen skjedde uten noen større negativ reaksjon i samfunnet. Det virket som om de fleste anerkjente engelsk som det mest praktiske fremmedspråket å lære for folk flest (jf. resultatene fra en ny holdningsundersøkelse i 1.1.6). Man pekte bl.a. på at på grunn av det store tilbudet av engelskspråklig kultur, (video, fjernsyn, dataspill m.m.), lærer mange unger seg engelsk fra slike kilder. Men det kan føre til overflatiske eller dårlige kunnskaper, og hvis det er slik, er det hensiktsmessig at skolen selv tar seg av undervisningen så den blir god. Det virker som om unger generelt synes at engelsk har høy status, og språket interesserer dem i tiårsalderen. Derfor syntes man også pedagogisk at det var en god ide å benytte seg denne positive motiveringen hos ungene i engelskundervisningen.

Denne nye satsingen på engelsk i grunnskolen kan neppe sies å være på bekostning av dansk når man ser på antall timer i alt. Men engelsk fikk kanskje enda høyere status enn før: Det er som sagt blitt det første utenlandske språket i grunnskolen.

Det virker som om det er veldig vanlig at folk overvurderer sine ferdigheter i engelsk. Det skjer med jevne mellomrom at folk som bor på Island, men har engelsk som morsmål, kommenterer dårlig engelsk språkbruk blant islendinger, både grammatiske og leksikalske feil, mangel på nyanser og dårlig ordforråd. Allikevel har man hørt islendinger insistere på at engelsk er mye lettere enn islandsk, og at man kan bruke engelsk på en hvilken som helst måte („anything goes“). Denne type myter om den språklige virkeligheten ute i verden er slett ikke uvanlige på Island.

Det finnes en tendens til å overse forskjellen på det å beherske to språk fullstendig, slik at begge i praksis kan fungere som morsmål, og på den annen side å ha lært et fremmedspråk på en effektiv måte og kunne bruke det svært bra. I det første tilfellet er det snakk om en bilingval person, mens det i det siste tilfellet snarere dreier seg om en relativt høy grad av kunnskaper i et språk som er og forblir fremmed.

Når det gjelder innvandrerbarn og den språklige problemstillingen i denne sammenheng, er det viktig å påpeke at mennesker som er bilingvale, f.eks. i thai/islandsk, har kostbare kunnskaper som kan være nyttige resurser for de nordiske samfunn og næringslivet. Jeg mener at islendinger generelt ikke har forstått dette ennå.
 

1.1.4 Det språkpolitiske klima: generell vurdering

Generelt kan man si, (kanskje ikke særlig overraskende!) at det språklige klimaet på Island karakteriseres av konservatisme og leksikalsk purisme.

Debatten om islandsk språkpolitikk og språkrøkt bærer av og til preg av at den er sterkt knyttet til ideer om islandsk nasjonalitet. Dette kan forklares med at „den islandske republikken er ung, og selvstendighetskampen er derfor levende i mange menneskers hukommelse“ (historiker prof. Guðmundur Hálfdanarson 1996:9, overs. APK). Guðmundur Hálfdanarson. 1996. Hvað gerir Íslendinga að þjóð? Nokkrar hugleiðingar um uppruna og eðli þjóðernis. Skírnir 170:7-31. Lingvisten prof. Kjartan G. Ottosson sier (1990) Kjartan G. Ottosson. 1990. Íslensk málhreinsun. Sögulegt yfirlit. Rit Íslenskrar málnefndar 6. Reykjavik. om perioden fra midten av 1800-tallet til 1918 at nasjonen ble „klar over at språket hadde en viktig rolle i selvstendighetskampen, og den følte det som sin plikt å pleie det så godt som mulig. Man anså språket som den største av de faktorene som gjorde islendingene til en egen nasjon med bestemte nasjonalrettigheter, pluss at det på en måte var et levende symbol for forfedrenes bedrifter, og kunne dermed forsterke det nålevende folkets vilje til flere dådsverk. I tillegg ble det hevdet som en allmenn regel at språkets tilstand fulgte nasjonens tilstand generelt sett“ (1990:76, overs. APK).

Slike holdninger kan også medføre at det blir vanskelig å tenke seg at islendingene skulle kunne kalle seg selv en nasjon dersom de ikke hadde et eget språk. Og dermed mener man ikke „hvilket som helst eget språk“. Det må nemlig være det islandske språk man har talt på Island helt fra landnåmstiden (fra 800-tallet), og som man ennå bruker. Det er f.eks. en klar oppfatning hos lingvisten prof. Baldur Jónsson (1990:8)  Baldur Jónsson. 1990. Íslensk málvöndun. Málfregnir 7:5-13. at når man på Island snakker om språkvern og det å bevare nasjonens språk, bl.a. i „manifestene til de viktigste politiske partiene i landet“, mener man at „språket [dvs. islandsk] ikke endres mer enn at alle som har lært det kan lese og forstå islandsk språk fra den tidligste tida“ (1990:8, overs. APK).

I avisledere, festtaler osv. knytter man det islandske språk ofte til islandsk nasjonalitet. Politikere før og nå har fremhevet forbindelsen mellom nasjonen og nasjonalspråket (jf. f.eks. Guðmundur Hálfdanarson 1996:7-8). Som Guðmundur Hálfdanarson peker på (1996:8), er ideene om at språket har en viktig rolle for nasjonalidentiteten verken nye i den islandske debatten eller unike for den islandske nasjonalidentitet.

Henvisning til islandsk nasjonalitet er ikke det eneste argumentet for islandsk språkpolitikk og språkrøkt. Man kan være enig med prof. Ástráður Eysteinsson (1998) Ástráður Eysteinsson. 1998. Þýðingar, menntun og orðabúskapur. Málfregnir 15:9-16. som sier: „Man kan sikkert se en forbindelse mellom [islandsk språkrøkt] og nasjonal tradisjon, men den [dvs. språkrøkten] har fullstendig gyldighet uten at man understreker den forbindelse“ (1998:12, overs. APK). „[Vi] behøver ... ingen argumenter om en særlig islandsk „nasjonalitet“ for å forsvare det islandske språk; det finnes nok kulturelle og estetiske forutsetninger for dette språkets eksistens“ (1998:13, overs. APK).

 Vinteren 2000-2001 kom det noen ganger fram i den politiske debatt i mediene på Island omstridte synspunkter av den slags som man har fått i de øvrige nordiske land de siste år og årtier, nemlig radikale nasjonalistiske ideer som vil føre til større skilnad mellom mennesker med forskjellig etnisk bakgrunn. Mange som ikke vil støtte slike ideer, synes det er godt at man heretter kan støtte islandsk språkpolitikk og islandsk språkrøkt med gode selvstendige argumenter uten nødvendigvis å henvise til nasjonalitetsbegreper som muligens kan bli forvrengt.

Det er vanlig at folk klager over at språket hele tiden blir dårligere. Det er allikevel forskjellige ting man peker på i denne sammenheng. Det kan i noen tilfeller gjelde klager om at språket er dårlig fra et funksjonelt synspunkt, men de vanligste klagene gjelder ikke slikt. De dreier seg om grammatiske spørsmål og bruken av fremmede ord i islandsk talespråk eller skriftspråk.

Mange islendinger viser i avisartikler og privatsamtaler at de er irriterte over 1) „dårlig språkbruk“ (= grammatiske feil, bruk av ord i utradisjonell betydning, utydelig uttale osv.); 2) „utenlandsk språk“ (f.eks. i firma- og produktnavn, i elektroniske hjelpemidler, f.eks. e-post-programmer, kvitteringsprogrammer på restauranter, i mobiltelefoner osv.) hvor man heller ville hatt islandsk. Det dreier seg altså her om irritasjon over engelsk i domener som man gjerne ville beholde som islandske; jf. f.eks. spaltisten „Víkverji“ i Morgunblaðið avis (10. mai 2001) som klager over to saker: Det første er kvitteringer på engelsk i en islandsk restaurant, det andre er høye bensinpriser.

Domenetapet er slik sett på nivå med andre „typiske bekymringer“ blant folk.

Irritasjonspunkt 1) og 2) forekommer ofte sammen i klager over bruk av engelske ord og uttrykk i islandsk tale eller skrift (f.eks. hos unge programmedarbeidere i radio og fjernsyn). Klager over engelsk påvirkning i ordforrådet er altså vanlige, og slike reaksjoner er antakelig en følge av den leksikalske purismen som har stått veldig sterkt på Island.

De siste årene er det blitt vanligere enn før at man betrakter den islandske språkpolitikken i lys av internasjonale aksjoner for å verne om kulturarv og språklig mangfoldighet. Den forhenværende islandske presidenten, Vigdís Finnbogadóttir, er nå blitt en egen språkambassadør ved FN (i UNESCO). Grunnen til at Vigdís ble valgt til tjenesten er vel at man på internasjonalt nivå hadde lagt merke til at hun taler for det islandske språks interesser, så vel som for interessene til andre små språksamfunn, og om hvor viktig det er for folk å lære seg fremmede språk. Ifølge Vigdís (Morgunblaðið 6. februar 2001) har man i Europa nå sett to slags øket oppmerksomhet for språk: På den ene side språkvern og språkrøkt innenfor nasjonalspråkene, og på den annen side en vektlegging av at alle lærer seg minst to fremmede språk, som er EUs og Europarådets policy. Vigdís sier det er klart at flerspråklige individer ofte skjønner bedre enn andre hvor viktig det er å verne om sitt eget nasjonalspråk.

Det kommer av og til fram kritikk mot den tradisjonelle holdning til språkrøkt på Island, kanskje især bland intellektuelle innenfor humaniora. Kritikken går bl.a. ut på at man påstår at myndighetene bruker språkvern og purisme for å undertrykke folk, og at innvandrere og utenlandske forskere har problemer med å delta i islandsk debatt og samfunnsliv på grunn av at språket og språkbruken stiller for strenge krav til dem. „Islendingenes flerkulturelle demokratiske plikter er inkompatible med den tradisjonelle islandske språkpolitikken,“ mener antropologen Hallfríður Þórarinsdóttir (Morgunblaðið 3. mai 2001, overs. APK).

Kultur- og undervisningsministeren, Björn Bjarnason, er blant dem som har reagert på kritikken om at islandsk språkpolitikk står i strid med ideen om et flerkulturelt samfunn. Ministeren har sagt i et avisintervju:

1. eksempel:
Våren 2001 var det en ganske synlig krangel i mediene på Island omkring den islandske popsangen som ble valgt til å representere Island i Eurovisjonens sangkonkurranse Melodi Grand Prix. Man hadde i Ríkisútvarpið (Islands Radio) bestemt seg for at den islandske sangen skulle synges på islandsk. Da man hadde valgt den islandske sangen, endret musikerne sangen slik at de oversatte teksten til engelsk. Styret i Ríkisútvarpið påstod at de måtte bruke den islandske versjonen, men litt etter litt endret de mening ettersom musikerne var veldig sta og ikke ville. Det siste og avgjørende momentet var antakelig at Tinna Gunnlaugsdóttir, president for de islandske kunstneres forbund (Bandalag íslenskra listamanna), påstod at styrets holdning stred imot kunstnernes frihet til å uttrykke seg. Men både hun, og andre kunstnere som snakket om dette, nevnte også at de syntes språkvern er viktig. Det skulle bare ikke drives på den måten. (Slike episoder som denne dreier seg selvfølgelig ikke om språkvern i tradisjonell snever forstand, men snarere om nasjonalspråkets bruksområder.)

2. eksempel:
Frosti Bergsson, leder i et forholdsvis stort islandsk datakonsern, foreslo i februar 2001 at man skulle definere Island som et bilingvalt samfunn, og gi engelsk plass ved siden av islandsk (Morgunblaðið 13. februar 2001). Grunnen til dette var at vedkommende trodde det ville være praktisk for forretningslivet. Debatten ble snart veldig ensidig ettersom det viste seg at dette forslaget ikke fikk noen støtte blant befolkningen. Og da man begynte å diskutere hva det dreide seg om i virkeligheten, viste det seg snart at man ikke hadde tenkt det hele godt igjennom. Det ble til sist klart at det bare var snakk om at islendingene skulle satse på å bli enda flinkere i engelsk, og at man skulle begynne engelskundervisningen i grunnskolen på et lavere skoletrinn enn man gjør nå. Ovennevnte direktør fikk altså skarp kritikk i mediene for dette forslag (se f.eks. Morgunblaðið 14. februar 2001 og 21. juni 2001). Men det er også interessant å peke på at da han argumenterte for sitt forslag, nevnte han gang på gang at han allikevel mente at islandsk språkrøkt var en viktig sak som vi måtte satse på, og at hans forslag ikke hadde som mål å kjempe imot islandsk språk og språkrøkt på noen måte.

I de fleste tilfeller hvor det oppstår krangel eller kritikk om språk og språkpolitikk på Island, dreier det seg altså snarere om metoder enn om at man ikke ønsker at islandsk kultur og språk trives godt videre.
 
 

1.1.5 Offentlig språkpolitikk og språkrøkt

Islandsk språk nevnes ikke i den islandske grunnloven, men pga tradisjonene og formuleringene i mange lover og regler om forskjellige deler av samfunnslivet regner man likevel med at islandsk er det eneste offisielle språket på Island, (nasjonalspråket). Det finnes ganske stor entusiasme for islandsk språkrøkt og Alltinget og regjeringen støtter den, bl.a. gjennom Íslensk málnefnds (Islandsk språkråds) virksomhet.

De viktigste trekkene i islandsk språkrøkt er på den ene side å bevare det islandske språket og på den annen side å styrke det. Guðmundur B. Kristmundsson, Baldur Jónsson, Höskuldur Þráinsson og Indriði Gíslason. 1986. Álitsgerð um málvöndun og framburðarkennslu í grunnskólum. Rit Kennaraháskóla Íslands. B-flokkur: fræðirit og greinar 1. Reykjavik. Her bygger man på den språkpolitiske holdning at islandsk fremdeles skal være det (eneste) offisielle språket på Island.

Når man snakker om å bevare islandsk, mener man alt det man gjør for å prøve å forvare islandsk så vidt mulig i språkets nåværende form. Hovedhensikten er å vedlikeholde den kontinuiteten i skriftspråket som har vært til stede fra 1100-tallet. De eldste bevarte skrevne tekstene på islandsk er fra begynnelsen av 1100-tallet, og dagens islendinger har ikke besvær med å lese og forstå det som er blitt skrevet på islandsk helt fra den tid. Dette forholdet er antakelig ganske unikt blant verdens språksamfunn, og mange islendinger og andre synes at en slik fortsatt forbindelse mellom de nålevende islendingene og det tidligere islandske skriftspråk er viktig fra et generelt kulturelt synspunkt.

Med målsetningen å styrke det islandske språket, mener man alt som tar sikte på at islendingene har så stor nytte som mulig av sitt språk. Her kan f.eks. nevnes følgende: 1) å skape nye ord og uttrykk som man har behov for, men likevel å gjøre det på den måten at det ikke står i strid med språkets tradisjoner når det gjelder uttale, bøyning, orddanning og syntaks, 2) å styrke islendingenes og andre interessertes ferdigheter i islandsk språkbruk, 3) å styrke og øke bruken av islandsk på alle mulige domener, 4) å styrke tilliten til islandsk som morsmål for de fleste islendinger og som det eneste offisielle språket på Island.

I tråd med de ovennevnte hovedprinsipper, bevaring og styrking, har islandske språkrøktere tradisjonelt vært mest opptatt av 1) å kjempe imot endringer innenfor grammatikken, og 2) å lage nyord.  Nylaging av ord er et svært karakteristisk trekk ved islandsk språkrøkt, og man snakker ofte om leksikalsk purisme på Island i denne sammenhengen. Islendingene sier f.eks. útvarp (istedenfor radio), laget av verbet varpa (kaste) og út (ut); tölva (istedenfor datamaskin), laget av tala, flertall tölur, (tall) og völva (spåkvinne) – man syntes at de første datamaskinene hadde en slags overnaturlig evne til å regne; hlutabréf (istedenfor aksje), laget av hlutur (del) og bréf (brev, papir) (dvs. hlutabréf er et brev om eller bevis på at man eier en del av noe); landafræði (istedenfor geografi), laget av land (land) og fræði (vitenskap); hugbúnaður (istedenfor software), laget av hugur (tanke) og búnaður (utrustning).  -- Man antar at det er forholdsvis få lånord i islandsk i forhold til hva som er vanlig i de nordiske språkene i Skandinavia, men det bør understrekes at lånord slett ikke er noe ukjent fenomen i islandsk. Faktisk kan man ikke snakke med sikkerhet om hvor stor andel av ordforrådet det dreier seg om i islandsk, ettersom vi mangler undersøkelser av større omfang. En viktig sak i denne sammenhengen er at lånord i islandsk til vanlig må bli tilpasset så vidt som mulig til islandsk uttale, islandsk rettskrivning og islandsk bøyning. Dette betyr bl.a. at ordene skrives på den måte at man får det vanlige forholdet mellom bokstaver og lyd i islandsk skriftspåk (engelsk squash blir islandsk skvass osv.).  Eksempler på lånord i islandsk: 1) banani (banan), bøyes i tråd med f.eks. ordet hani (hane); 2) planta (plante, subst.), bøyes som ordet vísa (vers); 3) planta (å plante), bøyes som f.eks. verbet kasta (kaste).

Islandsk ordforråd er de siste 150 årene blitt kraftig forøket med nyskapte islandske ord, dvs. ord som man har laget av andre ord og orddeler som fantes i språket fra før. Det å lage nyord er for en stor del en mer eller mindre spontan virksomhet som trives i „gressroten“, når behovet melder seg. Mange oversettere, nyhetsjournalister, importører av forskjellige varer, reklamebyråer m.m. har laget et stort antall nyord. Dette gjelder ikke minst ord innenfor almennspråket. Innenfor fagområdene er dette i mange tilfeller blitt organisert. Det finnes nå ca 40-50 utvalg eller små grupper av spesialister som gjør frivillig arbeid innenfor de respektive områdene, (medisin, datateknikk, biler, geologi, biologi osv.).

På Island er det vanlig at politikerne og Íslensk málnefnd (Islandsk språkråd) og samfunnet generelt er enige om de viktigste retningslinjene innenfor språkrøkten. Allikevel er det alltid nødvendig å opplyse allmennheten og videreutvikle og tilpasse vår (konservative) språkpolitikk til stadig nye og endrede tider. Fremdeles virker det som om folk er enige om at en konservativ språkpolitikk fremdeles er den mest praktiske metode for å styrke islandsk språk og gjøre det til et nyttig redskap.
 
 

I Íslensk málnefnds nåværende forslag til språkprogram (2001) legger man hovedvekten på tre områder: 1. språkets form (korpusplanlegning), 2. språkets domenener (statusplanlegning), 3. nye språkbrukere: a) språkoppdragelsen av barn og unge, b) å lære utlendinger islandsk.

Statusplanlegning er selvfølgelig ikke noe helt nytt område for islandsk språksamfunn, men nå befinner islendingene seg i en lignende situasjon som de andre nordiske språksamfunnene når det gjelder domenespørsmålene med hensyn til engelsk. Faktisk kan vi si at de fleste språksamfunn i Europa nå har funnet seg i den situasjonen at de er „små språksamfunn“ i global sammenheng.

Det framgår av punkt 3 i ovennevnte forslag at man ønsker seg en språkpolitikk som også tar hensyn til folk med utenlandsk bakgrunn. Inntil nylig har innvandrerspørsmål ikke vært særlig aktuelle på Island, men nå har det endret seg. Íslensk málnefnds språkrøktkonferanse i november 2000 handlet for eksempel om dette spørsmålet. Mange har bl.a. snakket om på møter og i artikler i avisene at det ikke er noen grunn til å endre den islandske språkpolitikken som sådan på grunn av økning i antall innvandrere. Det løser ingen problemer for innvandrerne om islendingene endrer språket sitt, snarere tvert imot. Hvis det finnes rasister på Island så kan de naturligvis bruke språk såvel som andre midler som redskap til å „vise at innvandrerne er annerledes enn andre på Island“. Dette kan ikke være de islandske språkbrukernes, språkets eller språkrøktens skyld.
 
 
 

1.1.6 Det engelske språks status på Island

På Island, som i andre moderne industrisamfunn, har engelsk en viktig rolle, ikke minst på grunn av at engelsk er nøkkelen til adgang til informasjon på så mange viktige områder (vitenskap, teknikk, forretningsliv...). Engelsk blir også brukt som kommunikasjonsredskap ikke bare i samkvem med folk i de engelskspråklige samfunn, men også med andre mennesker av forskjellig opprinnelse som har ulike morsmål. Mange leser også bøker, tidsskrifter og aviser på engelsk i sin fritid, og så finnes det naturligvis satelittfjernsyn, som det er blitt vanlig at folk har adgang til hjemme, dataspill, filmer m.m.

Utlendinger (turister o.a.) på Island sier ofte at islendingene er veldig dyktige og villige til å snakke engelsk, og det virker som om islendinger generelt tror at de selv er flinke i engelsk (jf. nedenfor). Utenlandske medarbeidere i islandske firmaer på Island sier gjerne at de ikke får veldig mange anledninger til å øve seg i islandsk fordi islendingene alltid er villige til å veksle til engelsk. Dette gjelder også for utlendinger som ikke har engelsk som morsmål og iblant kanskje er mye flinkere i islandsk enn i engelsk. (Dette gjelder f.eks. folk fra Øst-Europa eller Frankrike som har bodd på Island, eller har studert islandsk, men slett ikke er så flinke i engelsk.)
 

Generelt kan man si at engelsk har høy status på Island. Det ser vi bl.a. av følgende ferske forskningsresultater:

Den 24. september 2001 offentliggjorde det islandske kultur- og undervisningsdepartementet en undersøkelse om islendingenes holdninger til studier og undervisning i fremmede språk. Folk ble også bedt om å vurdere egne ferdigheter i fremmede språk. (PriceWaterhouseCoopers gjorde undersøkelsen; 1200 deltakere fra hele Island.)

Drøyt 96% mener ifølge undersøkelsen at engelsk er det fremmedspråket det er viktigst å kunne. Deretter kommer tysk, spansk og dansk. Aldersgruppen 18-29 anser at spansk er viktigere enn folk i aldersgruppen 50-67 år, som derimot anser dansk for et viktigere språk enn det som er vanlig blant de yngre.

Ca 64% sier at de er flinke i engelsk. De eldre deltakerne vurderer seg selv som mindre flinke, mens nesten 96% i aldersgruppen 18-29 sier at de er flinke i engelsk. Ca 16% sier at de er flinke i dansk og ca 38% sier at de er temmelig flinke i dansk. Over 70% av deltakerne sier at islendinger bør kunne et nordisk språk.

Man spurte om deltakerne brukte mest nordiske språk eller engelsk på reiser i Norden. Drøyt 41% bruker nordiske språk mens 47% bruker engelsk. De yngre bruker mye sjeldnere nordiske språk i slike situasjoner enn de eldre.

Ca 88% sier at engelsk er det språk de bruker mest ved siden av morsmålet.

(Jf. kultur- og undervisningsdepartementets nettsider: http://menntamalaraduneyti.is/mrn/mrn.nsf/pages/frettatilkynningar20010077)
 
 
 

1.2 Om utredningen

Denne rapporten om islandske forhold er en del av et større prosjekt.

År 2001 har Nordisk ministerråds språkpolitiske referansegruppe besluttet at man skal lage en utredning om nasjonalspråkenes status overfor engelsk på forskjellige bruksområder. Referansegruppen har bedt personer og institutter i hvert nordisk land eller språkområde om å lage rapporter for de respektive språksamfunn, og man har besluttet at det blir skrevet en felles sluttrapport på bakgrunn av det samlede materiale og rapportene.

Íslensk málstöð (Islandsk språksekretariat) representert ved undertegnede ble bedt om å ta hånd om den islandske delen av prosjektet. Takk til norsklektor Gro Tove Sandsmark for å ha lest over manuskriptet.

Det dreier seg ikke her om et omfattende undersøkelsesarbeid som oppfyller de strengeste vitenskaplige krav, men snarere om overblikk og observasjoner. Mine metoder har hatt mye til felles med journalistikk.   I dette arbeid har jeg bl.a. tatt hensyn til Tor G. Hultmans beskrivelse av forventninger til utredningene, til Endre Mørcks bemerkninger om prosjektet og til Olle Josephsons beskrivelser og overveielser om problemstillingen.

Blant hovedkildene som ble brukt i rapporten bør særlig nevnes Íslensk málnefnds (Islandsk språkråds) arkiv, Morgunblaðið (avis) og Málfregnir (Íslensk málnefnds tidsskrift).

På grunn av dette utredningsarbeids begrensninger har de nordiske deltakerne i prosjektet besluttet seg for en slags oppdeling av områdene, og det begrunnes også med at de nordiske samfunnene er svært like. – Allikevel skulle man dessuten i alle språkområdene lage en generell oversikt over nasjonalspråkets status overfor engelsk.

Det ble besluttet at man i den islandske delen bl.a. rettet spesiell oppmerksomhet mot engelskens og islandskens statusforhold: a) i universitetsundervisning, b) i islandsk fjernsyn, c) i et moderne firma på internasjonalt børsmarked som bygger på avanserte vitenskaplige og tekniske spesialkunnskaper og har forholdsvis mange medarbeidere som ikke har islandsk som morsmål.

I denne utredningen er valg og definisjon av termene bruksområde og domene ikke det viktigste spørsmålet og derfor blir begge brukt her, men det betyr ikke at man her gjør noen systematisk semantisk forskjell på dem. (De skandinaviske ordene har som tilsvarende ord på islandsk notkunarsvið (bruksområde) og umdæmi (domene).)
 

2. Språkpolitiske initiativ de siste 10 år
Dette kapittel om språkpolitiske initiativ på Island de siste 10 år grenser opp mot noen andre kapitler i denne rapporten slik at det her kanskje nevnes noe som også kunne stått i andre kapitler, og omvendt.
 

Det framgår av oversikten i kapittel 3.7 nedenfor at flertallet av lover som har med islandsk språk å gjøre var til behandling i Alltinget 1990-2000.

Nåværende lov om Íslensk málnefnd (Islandsk språkråd) er fra år 1990 (lov nr. 2/1990). Íslensk málnefnds oppgave er ifølge loven å gi råd og veiledninger til allmennheten og myndighetene i forskjellige spørsmål som har med islandsk språk å gjøre. (Blant de praktiske oppgavene kan man nevne telefonrådgivning, nettsider, utgivelsen av et tidsskrift, å lage en rettskrivningsordbok og andre praktiske ordbøker og ordlister, særlig innenfor spesialområder.) Íslensk málnefnds oppgaver betyr allikevel ikke bare språkrøkt i tradisjonell forstand som korpusplanlegning (med språkbruksveiledning, nyordsarbeid og skrifspråkstandardisering som viktige elementer) men også, og kanskje i stigende grad, statusplanlegning, dvs. det islandske språks status i forhold til andre språk. Íslensk málnefnd følger med hva som skjer innenfor lovgivning og nye regler, og den prøver med forskjellige metoder å passe på at det islandske språks status overfor andre språk ikke blir dårligere enn den er nå.

På Island finnes det ingen spesielle institutter som har med terminologi å gjøre (jf. Tekniikan Sanastokeskus, TSK, i Finland, Rådet for teknisk terminologi, RTT, i Norge, Terminologicentrum TNC i Sverige, DANTERMcentret i Danmark), derimot er det Íslensk málnefnd (Islandsk språkråd) som tar hånd om koordinering, veiledning og diverse tiltak i terminologiarbeidet, og Íslensk málnefnd har et sterkt kontaktnett og samarbeid med spesialister innenfor de forskjellige fagområdene. Det største fremskrittet på Íslensk málnefnds vegne med hensyn til terminologi og tjenester for terminologer på Island nå i det siste, er den elektroniske termbanken på internett, som ble åpnet i november 1997 på Íslensk málnefnd sekretariats (Íslensk málstöðs) hjemmeside (http://www.ismal.hi.is). Termbanken er i to hoveddeler, den ene er et spesielt dataprogram for å skrive og redigere terminologier og andre ordbøker, mens man i den andre kan søke etter begreper og ord eller orddeler på forskjellige språk og finne tilsvarende ord på andre språk, definisjoner, kilder osv. Det fantes mot slutten av år 2000 ca 126.000 begreper i termbanken i 49 forskjellige fag. Dette er resultatet etter kun drøyt 3 år i bruk av termbanken. Gjennomsnittlig antall søk var 600-700 pr. dag år 2000. Dette er et område som vil vokse de neste år og årtier. Brukerne er fornøyde med termbanken, både de alminnelige brukerne og de som arbeider med terminologi, som dermed har fått et spesielt ordboksprogram for deres behov. Dette kan anses som et godt eksempel på fruktbart samarbeid mellom terminologer som gjør mest frivillig arbeid, og de myndighetene som har med språkrøkt på Island å gjøre, dvs Íslensk málnefnd.

Íslensk málnefnd (Islandsk språkråd) opprettet i 1991 Málræktarsjóður (Språkrøktsfondet), og det fondet kan i framtiden bli en viktig praktisk støtte til forskjellige språkrøktsaktiviter og terminologisk arbeid på Island. Málræktarsjóður har allikevel inntil nå bare kunnet gi støtte til noen få og små prosjekter ettersom den skulle nå en kapital på 100 millioner islandske kroner før betydelige bevilgninger kunne gis.

Alltinget og regjeringen besluttet å feire 50 års jubileet for Den islandske republikk (1944-1994) med å stifte et stort fond, Lýðveldissjóður (Republikkfondet), som skulle støtte to områder i en femårsperiode (1994-1999): biologisk forskning i havet omkring Island og det islandske språk. En del av språkpengene satte man i Málræktarsjóður, mens resten av bevilgningene fra Lýðveldissjóður ble brukt til å lage håndbøker om islandsk lingvistikk, til utgivelse av nye lærebøker i islandsk for videregående skole, samt diverse mindre prosjekter i denne femårsperioden.

Det hører kanskje hjemme under dette kapitlet at moms på islandske bøker er 14%, mens den er 24,5% på utenlandske bøker.

Island er medlem av EØS (fra 1. januar 1994) og myndighetene opprettet et senter for oversettelser av EØS-reglene til islandsk (jf. kap. 3.5).

Melkdistribusjonssenteret Mjólkursamsalan í Reykjavík har fra 1994 støttet islandsk språk med forskjellige tiltak, f.eks. tekster på melke-kartonger, økonomisk støtte (f.eks. stipendier) og reklamemateriale om islandsk språk og dets betydning. Firmaet har bl.a. undertegnet en samarbeidsavtale med Islandsk språkråd og det bidrar økonomisk til språkrådets språkrøktskonferanse hvert år siden 1996.

I 1997 diskuterte man, bl.a. på Alltinget, om islandsk rettskrivning skulle lovfestes. Íslensk málnefnd (Islandsk språkråd) og kultur- og undervisningsministeren var enige om at det ikke var noen god ide å lovfeste rettskrivningen, men allikevel ble det klart under diskusjonen at man godt kunne tenke seg å ha en lov som beskriver hvem som skal bestemme hvilken rettskrivning som gjelder i skoler og offisielle dokumenter, hvem som skal utgi slike regler, osv. (Hittil har det vært kultur- og undervisningsdepartementets ansvar, men man har diskutert om det i fremtiden muligens skulle være Íslensk málnefnd som fikk dette som oppgave, samt å gi ut en rettskrivningsordbok.)

På Island feirer man hvert år siden 1996 den 16. november som „Det islandske språkets dag“ (Dagur íslenskrar tungu). Dette skjedde gjennom regjeringens beslutning etter forslag fra kultur- og undervisningsministeren 1995. Den 16. november er fødselsdagen til poeten og naturvitenskapsmannen Jónas Hallgrímsson (1807-1845). Han anses å ha fornyet det islandske poetiske språket samt å være en kreativ skaper av nyord innenfor naturvitenskap og en av 1800-tallets viktigste intellektuelle skikkelser i nasjonalkampen.

I forbindelse med det islandske språkets dag har mange skoler på alle skoletrinn arrangert ekstra aktiviteter i forskjellige former, som poesi og fortellinger, opplesning, sangkonkurranser (hvor det bare skal synges på islandsk) m.m. Bibliotekene har spesielle arrangementer denne dagen, og det finnes ofte ekstra mye stoff om islandsk språk i mediene både på selve dagen og ukene før og etter.

Íslensk málnefnd (Islandsk språkråd) har arrangert konferanser om språket, språkrøkt og språksamfunnet i forbindelse med det islandske språkets dag. Overskrifter/temaer har vært følgende: Det islandske språkets status (1996), Oversettelser (1997), Islandsk mediespråk (1998), Islandsk språk og utdannelse (1999), Islandsk som fremmedspråk (2000).

Íslensk málnefnd hadde i 1998 samtaler og samarbeid med Útvarpsréttarnefnd, det offisielle utvalget som skal ha tilsyn med radio og fjernsyn på Island og som bevilger lisens for drift av radio og fjernsyn (f.eks. de forkjellige FM og VHF/UHF band). Ovennevnte språkrøktkonferanse 1998 var et samarbeidsprosjekt mellom Íslensk málnefnd og utvalget for radio- og fjernsynstilsyn. Íslensk málnefnd skrev i et brev til utvalget (1998): „Språkrådet er bekymret for språkets status og over andel islandsk programmateriale i de medier som radio- og fjernsynsutvalget har tilsyn med. Det er klart at en stor andel radio- og fjernsynsstoff er på utenlandske språk, selv om det er påbudt å ha islandske undertekster til utenlandske fjernsynsprogram. Det finnes antakelig også eksempler på at islandske radiostasjoner kringkaster programmateriale på engelsk i programmer som er rettet mot islandske lyttere (overs. APK).“ — Det har aldri vært realistisk og/eller et ønskemål å dubbe utenlandske programmer eller filmer på Island, med et viktig unntak: barneprogrammer i fjernsyn, videofilmer og kinofilmer for barn.

I den islandske radioloven (nr. 53/2000) står det at radio- og fjernsynsstasjoner skal styrke den generelle kulturelle utviklingen og det islandske språk. Nå finnes det også en paragraf om at man kan få lov til å kringkaste på andre språk enn islandsk under spesielle omstendigheter. Meningen med paragrafen var at den skulle imøtekomme et behov hos utlendinger på Island, men man regnet ikke med at der ville være mange som ville gjøre dette (jf. begrunnelsen med lovforslaget på Alltinget).

Den ovennevnte nye paragrafen i radioloven er kanskje av særlig interesse hvis man tenker på hva som skjedde et tiår før. I 1990 hadde man regler som klart betydde at alle utenlandske programmer i fjernsyn skulle oversettes (allikevel med det unntak at sangtekster og direktesendinger fra f.eks. sports- eller musikkarrangementer av praktiske grunner ikke nødvendigvis måtte oversettes). Ved midten av januar 1991 da hele verden så på begivenhetene ved Den Persiske Bukt, begynte den islandske fjernsynsstasjon Stöð 2 (Kanal 2) med direkte satellittoverføring fra den amerikanske fjernsynsstasjonen CNN. Den 17. januar endret daværende kultur- og undervisningsminister reglene om oversettelsesplikt slik at Stöð 2’s utsendelser ble lovlige. Dette gjorde departementet til tross for at styret til Íslensk málnefnd samme dag hadde advart om at det kunne være betenkelig å ta en slik beslutning uten grundig forberedelse. Ríkisútvarpið (Islands Radio) begynte kort tid etter med lignende overføringer fra den engelske fjernsynsstasjon SKY. Sommeren 1991 avgjorde utvalget for radio- og fjernsynstilsyn at Stöð 2 fikk en kort frist til å innføre islandske kommentarer i det utenlandske materialet og til å fjerne den utenlandske reklamen i CNNs programmer. Stöð 2 kunne ikke oppfylle disse kravene og innstilte utsendingene.

Hvis man nå, 10 år senere, tenker på den daværende polemikken, så er det klart at utenlandske fjernsynsstasjoner (via satellitt) nå har blitt veldig vanlige i mange hjem, slik at folk har generell tilgang til dem, og man kan si at de islandske fjernsynsstasjonene ikke har noen særlig motivering for å overføre slike sendinger i sitt program.

Kultur- og undervisningsdepartementet besluttet år 2000 å støtte med årlige bidrag den såkalte „store opplesningskonkurransen“ (Stóra upplestrarkeppnin) blant 12-åringer i grunnskolen over hele Island. Denne begivenheten startet på initiativ fra en dosent i Kennaraháskóli Íslands (Islands Pedagogiske Universitet), Baldur Sigurðsson, i 1996 og er organisert i samarbeid med Heimili og skóli (forbundet Hjem og skole), Íslensk málnefnd (Islandsk språkråd), Íslenska lestrarfélagið (den islandske leseforeningen), Kennaraháskóli Íslands (Islands Pedagogiske Universitet), Kennarasamband Íslands (lærernes forbund) og Samtök móðurmálskennara (morsmålslærernes forbund), og den har blitt en suksess i skolene (jf. http://ismennt.is/ vefir/upplestur/index.htm).

For noen år siden, (1994), ble det kamp innenfor internasjonale og europeiske standardiseringsorganer om å få beholde bokstaven þ i den såkaldte Latin A-tabellen for bokstaver og andre tegn i datamaskiner. Flere større nasjoner ville få þ-plassen i tabellen for en av sine spesielle bokstaver. Med hjelp av vitenskapsfolk utenfor Island lykkedes det islendingene å beholde systemet uendret. (Man ser nå fram imot at dette ikke vil være et aktuelt problem lenger dersom Unicode-systemet får gjennomslagskraft.) (Jf. Michael Everson og Baldur Sigurðsson, 1994, http://www.evertype.com/standards/ wynnyogh/thorn.html)

Íslensk málnefnd (Islandsk språkråd) har rettet det ønskemål mot det islandske standardiseringsinstituttet, Staðlaráð Íslands, at man skal endre på at den islandske bokstaven ð utformes som en d med strek i standarden ISO 3098, da dette ikke er i tråd med islandsk skrifttradisjon.

Háskóli Íslands' (Islands Universitets) utviklingsutvalg skrev en rapport i 1994 hvor det står bl.a. dette: „I en akademisk institusjon som Háskóli Íslands er en stor andel av studiematerialet på fremmede språk. Derfor er det viktig at universitetet legger stor vekt på å tilpasse kunnskapene til islandsk virkelighet, bl.a. med terminologisamlinger innenfor alle fakulteter og i så mange fagområder som mulig. Undervisningsspråket er islandsk og unntak fra det finner bare sted under spesielle omstendigheter.“ (Kristján Árnason, Málfregnir 17-18, 1999, s. 10, overs. APK)

En annen beslutning ble gjort 1990 i universitetsrådet i Háskóli Íslands: „Universitetsrådet anbefaler alle fakulteter å arbeide på en systematisk måte med å lage en islandsk terminologi i fakultetenes undervisningsfag. Man skal anse jobben med terminologien som en naturlig del av arbeidet til universitetets lærere og spesialister.“ (Kristján Árnason, Málfregnir 17-18, 1999, s. 10, overs. APK)

Dette har ikke ført til at universitetets fakulteter har gjort noen store endringer i sine rutiner. Mange av universitetets lærere og spesialister jobber allikevel med terminologi, men det er som før mest på individuell basis.

Den islandske regjering har besluttet seg for å bruke betydelige pengesummer til språkteknologisk virksomhet årene 2001-2005. Sannsynligvis blir midlene hovedsakelig bevilget til forskere innenfor lingvistikk og datavitenskap for innsamling av materiale og for å danne språkteknologiske databaser, for å lage dataprogrammer og for å styrke utdannelse innenfor islandsk språkteknologi, samt til privatfirmaer (for utvikling av forskjellige språkteknologiske løsninger). (Jf. Tungutækni – skýrsla starfshóps, Menntamálaráðuneytið (Kultur- og undervisningsdepartementet), 1999)

Háskóli Íslands (Islands universitet) og kultur- og undervisnings-departementet har nå (2001) undertegnet en avtale om at universitetet skal styrke språkteknologiske prosjekter. Universitetet skal utover dette opprette videreutdannelse, (et samarbeid mellom lingvistene og datateknologiavdelingen), i språkteknologi, og man legger spesiell stor vekt på å samle informasjon om internasjonalt arbeid på området. Det framgår av avtalen at avdelingen for islandsk i Háskóli Íslands skal ha tilbud om MA/MS-diplomer i språkteknologi (Morgunblaðið 22. juni 2001).

Íslensk málnefnds (Islandsk språkråds) styre har sent (september 2001) beskjed til styret for ovennevnte språkteknologiske prosjekt om at det ville være til nytte hvis noen ville lage et e-postprogram på islandsk, så man kunne unngå å ha f.eks. offisielle dokumenter og andre dokumenter som begynner med „from“ og „to“  og „subject“ osv., slik det nå er tilfelle.

Mange påstår at språket i datamaskinene er et av de viktigste bruksområdene nå. Det forholder seg slik at vi på Island har en nylig erfaring fra en viktig kamp på dette området, som vi skal nå se litt nærmere på.

Den islandske kultur- og undervisningsministeren la i mars 1996 fram en klar målsetning om oversettelser av utenlandsk software til islandsk, bl.a. av Windows fra Microsoft (Í krafti upplýsinga. Tillögur menntamálaráðuneytisins um menntun, menningu og upplýsingatækni 1996-1999, s. 36, 53-54). Kultur- og undervisningsdepartementet kontaktet Ríkiskaup (Statens innkjøpssenter) og importøren av Microsoft-software på Island. Det viste seg at Microsoft nektet å oversette sine produkter til islandsk på grunn av det lille markedet det dreier seg om. Íslensk málnefnd og Skýrslutæknifélag Íslands (Den islandske dataforening) ble enige om å nedsette en samarbeidsgruppe for å få disse produktene oversatt og prøve å få Microsoft til å endre sin holdning.

Det er interessant å notere at det her dreide seg om samarbeid mellom myndigheter og bedrifter. Kultur- og undervisningsdepartementet, Ríkiskaup og en av de største islandske datamaskin- og softwareimportører jobbet sammen for å påvirke Microsoft. Aktører fra Íslensk málnefnd og Skýrslutæknifélag Íslands presset på og arrangerte møter. Islands president, Ólafur Ragnar Grímsson, deltok også for sin del, såvel som Landafundanefnd, Islands delegasjon for feiringen år 2000 av 1000-årsjubileet fra Leifur Eiríkssons reise til Amerika (formannen for delegasjonen tok saken opp på et møte med en vise-president hos Microsoft i Seattle). Altså: det fantes en ganske omfattende aksjon for dette formålet med felles tiltak fra mange aktører.

I 1998 skulle en journalist fra Los Angeles Times, Mary Williams Walsh, lage en artikkel om islandsk språk, utvikling av nyord, kultur osv. Blant det som vakte hennes oppmerksomhet var at vi var bekymret fordi Microsoft ikke hadde oversatt Windows-software til islandsk, og ikke ville gjøre det på grunn av hvor lite markedet var. Hun skrev om dette i sin avis mot slutten av juni 1998.

Den 2. juli 1998 ønsket Microsoft å møte islandske kulturmyndigheter for å diskutere hvordan man kunne få en islandsk oversettelse. Microsoft og Islands kultur- og undervisningsminister undertegnet en avtale i januar 1999. Den islandske versjon av Windows ble markedsført i mars 2000.

Nå holder man på med å lage nye stavekontrollprogrammer for islandsk og muligens andre redskaper for de vanligste tekstbehandlingsprogrammer på islandsk (i tråd med ovennevnte avtale).

Samtök iðnaðarins (Islands industriforbund) har ifølge Morgunblaðið 12. juli 2001 sent et brev til Ríkiskaup (Statens innkjøpssenter) hvor man kommer med bemerkninger til informasjonsmaterialet Ríkiskaup laget til dem som ville gjøre tilbud på trykking av brosjyrer for et offentligt organ; bemerkningene gikk ut på at materialet til de konkurrerende trykkeriene bare fantes på engelsk. Samtök iðnaðarins sier på sin hjemmeside (http://www.si.is) at det er oppsiktsvekkende at man på denne måten gjør det upraktisk og vanskelig for islandske bedrifter å lage tilbud for prosjekter på Island, ettersom materialet om kostnadene og prosjektet bare fantes på et fremmed språk. Samtök iðnaðarins hevder at det er naturlig at slikt materiale er på islandsk, og at de som lager eventuelle tilbud blir pålagt å oversette materialet til andre språk, dersom det blir nødvendig. Man må anse det som unaturlig at islandske bedrifter får tilbudsmaterialet oversatt til morsmålet sitt, ettersom materialet kommer fra den islandske staten (Morgunblaðið 12. juli 2001).

Ifølge informasjonssjefen ved Samtök iðnaðarins er det ikke første gang forbundet klager over dette, for det skjer med jevne mellomrom at forbundet får klager og bemerkninger fra islandske bedrifter som anser det som unaturlig at man på denne måten gjør det lettere for utenlandske konkurrerende bedrifter å konkurrere mot de islandske bedriftene. I denne sammenheng peker opplysningssjefen også på at når de islandske medlemmene av forbundet leser materiale fra andre land, som f.eks. Danmark, er alt materiale på dansk, og det har de islandske bedrifter i slike tilfeller selv måttet oversette til islandsk.

Det er klart at dette var et språkdomenespørsmål, men det er ikke minst interessant her at argumentene som nevntes, jf. ovenfor, bare gjenspeiler praktiske eller kommersielle interesser, ingen snakker her om den kulturelle eller språksosiologiske siden av saken. Det kan man tolke slik man vil, men det er kanskje et positiv tegn at man ikke nevner dette, fordi det kan bety at man ikke ser på språket som noe svakt redskap, men at man tvert imot er overbevist om at det er helt uproblematisk å oversette alt materiale til islandsk (man er altså ikke redd for at man ikke har den nødvendige terminologi).

Lov (nr. 42/1903) om firmanavn, og reglene som bygger på loven, sier at firmaer og deres virksomhet skal ha navn som ifølge registreringsinstansen stemmer med islandsk språksystem. Lov om restauranter og hoteller (nr. 67/1985) sier: „Navn på firmaer og/eller virksomheter skal stemme med islandsk lydsystem og bøyninger.“ Om firmanavn jf. Þórhallur Vilmundarson. 1987. Fyrirtækjanöfn. Móðurmálið. Fjórtán erindi um vanda íslenskrar tungu á vorum dögum. Vísindafélag Íslendinga. Ráðstefnurit I. Reykjavík. Ifølge en jurist hos Hagstofa Íslands (Statistisk sentralbyrå) i Morgunblaðið avis 14. januar 2001, har det skjedd en endring i registreringen av firmanavn, ikke minst etter at en ny lov om aksjeselskaper trådte i kraft i 1995, der man regner med at islandske filialer av utenlandske firmaer får beholde de respektive utenlandske navn, pluss at man skal tilføye at det dreier seg om et filial på Island. Firmaer med utenlandske navn har mulighet til å registrere det utenlandske navnet og tilføye en beskrivelse av virksomheten eller simpelthen „á Íslandi“  („på Island“ ). Noen eksempler på registrering: Ikea - Miklatorg; Pizza Hut - Íslensk pizza; McDonalds - Lyst ehf.; Hard Rock Café - Ís-rokk hf.; Monsoon - Regn ehf. (kilde: Morgunblaðið 14. janúar 2001).

Det islandske flyselskapet Flugleiðir har de siste årene hatt en målbevisst markedsføring for navnet Icelandair, ikke bare i utlandet, men også på det islandske marked. Hvis man slår opp i den islandske telefonkatalogen og søker Flugleiðir, står det „Icelandair“  over en hel sides annonse. Íslensk málnefnd (Islandsk språkråd) har skrevet til firmaet for å be om forklaringer på hvorfor man bruker det utenlandske navnet i markedsføring på Island. Av Flugleiðirs svar (26. september 2000) framgår det at man trodde at det ville føre til bedre resultater i markedsføringen å bare bruke ett navn istedenfor to (et islandsk og et utenlandsk). Man pekte i den sammenheng også på navn som Finnair, Swissair og Air France. Flere islendinger synes Flugleiðir/Icelandair med dette viser et dårlig eksempel (se f.eks. en avisartikkel av Sölvi Sveinsson, Morgunblaðið 10. april 2001).

I konkurranselovens (nr. 8/1993) paragraf 22 heter det at reklamer som er rettet mot islendinger skal være på islandsk. I 1994 tilføyde man i artikkel 23 at „tjenesteinstanser som tilbyr sine tjenester her i landet, skal oppgi generelle betingelser på islandsk“ (overs. APK). Og i år 2000 ble det tilføyet til artikkel 23 at brukerveiledninger for varer eller tjenester skal finnes på islandsk, engelsk eller et skandinavisk språk, når det forholder seg slik at man behøver veiledning (f.eks. hvis det dreier seg om farlige stoff e.l.).

Íslensk málnefnd (Islandsk språkråd) vedtok 16. februar 2001 at ettersom den hadde fått en del klager på at islandske firmaer brukte utenlandske navn på Island, ville språkrådet understreke at de ovennevnte lovartiklene (fra lov nr. 42/1903 og nr. 8/1993) er gjeldende på Island, og at det virker som om det å markedsføre sine tjenester på Island under fremmede navn strider imot dem. Íslensk málnefnd sier også i vedtaket at paradokser og „dobbeltmoral“  („mótsagnir og tvískinnungur“) i den offisielle holdning til islandsk språk ikke styrker språkets status i samfunnet.

3.1     Skoler

Islandsk er undervisningsspråket i grunnskolen og den videregående skole på Island. Et unntak i videregående skole er en studielinje ved Menntaskólinn við Hamrahlíð, videregående skole, i Reykjavik, IB (International Baccalaureate), med maks 25 elever hvert år. Der undervises det i de fleste fagene på engelsk. Studiene er egnet for islandske elever som er villige til å studere intensivt på et utenlandsk språk, og til å bli ferdige med studentereksamen på 3 år (isteden for 4 år som ellers er vanligst på Island). IB-studiene er også egnede for ungdommer fra utlandet som forholdsvis nylig har flyttet til Island, og også for ungdommer med islandsk som morsmål som har bodd flere år i utlandet. (Kilde: http://www.mh.is/ib/almenn.htm)

I det generelle innføringskapittelet i den nyeste studieplanen (1999) for grunnskolen på Island heter det: „Alle lærere er islandsklærere, uansett hva som er deres undervisningsfag. Man må legge vekt på at øvelse i å bruke islandsk er nøkkelen til å lykkes i alle studier“ (Aðalnámskrá grunnskóla, 1999, s. 18, overs. APK).

Her vil jeg også gjerne sitere kultur- og undervisningsministerens tale i anledning av de nye studieplanene høsten 1999:

Man kan uten tvil bruke et ord som domenegevinst i den islandske videregående skole hvis man sammenligner f.eks. tilbud av læremateriale i natur- og teknikkfagene med hva som var vanlig for 30-40 år siden. Før var det vanlig at man lærte om biler eller elektrisitet eller fysikk eller kjemi ved hjelp av utenlandske (ikke minst danske) lærebøker. Nå er det vanligst i videregående skoler at slike lærebøker er på islandsk, (dette gjelder naturligvis ikke alle lærebøker i selve fremmedspråkene som skolefag).
 
 

3.2 Medier, musikk m.m.

Aviser
Det finnes i dag 3 landsdekkende aviser på Island. DV kommer med 6 numre i uken, Fréttablaðið 5 ganger i uken og Morgunblaðið kommer 6 ganger i uken. Antall avissider var f.eks. i alt 124 sider en typisk onsdag i september 2001 (DV 48 sider, Fréttablaðið 24 sider, Morgunblaðið 52 sider). Det finnes ingen aviser i denne kategorien på andre språk enn islandsk på Island.
 

Filmer
For 10-20 år siden var det veldig sjeldent at man laget islandske filmer eller filmer på islandsk. Nå er dette totalt endret: hvert år får man en eller flere nye islandske filmer og en stor del av dem er innspilt på islandsk (men islandske filmprodusenter lager allikevel delvis filmer som i første hånd er rettet mot et utenlandsk marked).

Filmer på engelsk (med islandske undertekster) har vært gjennomsnittlig 90-95% av total filmtilbud i islandske kinoer det siste årtiet (Dr. Gauti Kristmannsson, forelesning ved Háskóli Íslands, 26. september 2001).
 

Bøker
År 1998 ga man ut flere titler på islandsk enn noensinne før (jf. Björn Bjarnason, Málfregnir 17-18, 1999, s. 3). Bøker er fremdeles den mest populære julegaven i islandske familier.
 

Dataspill
De vanlige dataspillene som barn og ungdommer synes er mest interessante er på engelsk, og de finnes ikke på islandsk.
 

Musikk
Den islandske popstjernen Björk er sannsynligvis den mest kjente islendingen noensinne. Hun sier i et avisintervju 11. september 2001 at hun synes det ville vært tåpelig dersom hun skulle synge på engelsk for et islandsk publikum. „Það er ekkert slæmt að syngja á ensku; það fer eftir því við hvern þú ert að tala. Þess vegna mun ég alltaf syngja á íslensku þegar ég er á Íslandi, annað væri bara rugl.“ (Morgunblaðið 11. september 2001) Björk har alltid lagt vekt på å synge på islandsk når hun er på Island, mens hun synger på engelsk når hun er i andre land. „Da jeg begynte å synge sang jeg bare lyd i fem år. Så prøvde jeg å bruke islandske ord istedenfor lydene. Deretter fulgte mange år da jeg hadde konserter og arbeidet i fremmede land. Jeg synes jeg har kunnet synge på engelsk uten å selge tungen min  „án þess að selja í mér tunguna“  fordi jeg gjorde det andre først“ (Morgunblaðið 11. september 2001, overs. APK).

En av de mest populære og mest innflytelsesrike musikantene på Island de siste 10-15 årene heter Bubbi Morthens. Han var gjest på Íslensk málnefnds (Islandsk språkråds) språkrøktskonferanse 1996 der han snakket og sang om det at han før hadde hatt en karriere i Sverige da han ikke sang på islandsk, men han syntes at han liksom „aldri mente helt det han sang i sangtekster på andre språk enn islandsk“.

Det finnes nå en veldig interessant popgruppe som heter SigurRós, som musikkekspertene holder mye av. Dette bandet har det siste året fått stor oppmerksomhet i England og USA og andre steder. De synger bare på islandsk, og et av medlemmene som deltar på konserter og CD'er er en middelaldrende mann som er medlem av foreningen for den islandske folkevisetradisjonen („rímur“) (Kvæðamannafélagið Iðunn). Det framgår av nyhetene at utlendinger ikke har lyst til å høre på SigurRós på andre språk enn islandsk, selv om de ikke forstår islandsk, fordi de føler at språket er en del av den spesielle karakteristiske sjarme eller atmosfære i deres musikk.
 

Radio
Islandske radiostasjoner skal ifølge loven (nr. 53/2000) bidra til den generelle kulturelle utviklingen og styrke islandsk språk.

Det finnes tre landsdekkende radiokanaler, Ríkisútvarpið Rás eitt (program 1), Ríkisútvarpið Rás tvö (program 2), og så finnes det den private radiokanalen Bylgjan. Disse tre har omfattende nyhetssendinger (Ríkisútvarpið Rás eitt og Rás tvö har allikevel felles nyhetsprogrammer). Ríkisútvarpið Rás eitt er av den klassiske public radio-typen med debattprogrammer, opplesning av romaner, programmer om jazz og klassisk musikk, historie, natur, reiseliv osv. Bylgjan og Ríkisútvarpið Rás tvö er mer i retning av musikk- og pratekanaler.

Det finnes minst 12 radiokanaler i Reykjavik-området (flere kanaler i visse tidsperioder). Dessuten har man tilgang til BBC World Service og andre utenlandske radiosendinger.

Flertallet av de islandske radiokanalene er musikk- og pratekanaler for forskjellige lyttergrupper. Det finnes f.eks. en som har mest klassisk musikk, en annen med barnemusikk, en kanal med bare islandsk musikk, en som har mest romantisk musikk for folk i 30-50 års alderen osv., osv. Men flertallet av privatstasjonene er pop- og rockemusikkanaler med korte innslag om vær og sport og prat om kjendiser osv.

Man har altså et svært omfattende tilbud av radiomateriale på islandsk. Og her har man sett en betydelig økning de siste 15 årene (fra 1928 til 1986 hadde staten radiomonopol).

Ríkisútvarpið (Islands Radio) er en statlig radio- og fjernsynsbedrift. Det har vært diskusjon om endringer i retning av privatisering (i hvert fall å gjøre bedriften til et aksjeselskap) men ingen konkrete planer finnes ennå om det. Ríkisútvarpið drives ifølge loven (nr. 122/2000). Ríkisútvarpið skal ifølge loven bl.a. styrke islandsk språk. Ríkisútvarpið har sitt eget språkmanifest og har en språkkonsulent og noen språkgranskere i avdelingene for oversettelser og nyheter. Mange ser på Ríkisútvarpið som et språklig forbilde, og språket i Ríkisútvarpið har uten tvil vært en slags målestokk for noen av de yngre private radio- og fjernsynskanalene.

Kvantitet er en ting; kvalitet kan være noe annet. Høsten 1998 gjorde 11 studenter i Hagnýt fjölmiðlun (praktisk mediekunnskap) ved Háskóli Íslands (Islands Universitet) en liten undersøkelse om språket på forskjellige radiostasjoner. De gjorde opptak fra 11 stasjoner, 45 minutter, og regnet andel tale og musikk. Videre regnet de andel islandsk og utenlandsk språk, både i studioprat og i musikk (sangtekstene). Hovedresultatene fra radiostasjonene kan oppsummeres slik: størstedelen var musikk, mest sangtekster på engelsk; en liten andel av materialet var talt språk, men man kunne høre en del engelske innslag i praten. I alt dreide deres materiale seg om 495 minutter, derav fantes det bare fire sanger med islandske tekster. Det fantes en fransk og en italiensk operaaria, men resten av sangtekstene var på engelsk. I studiopraten fantes også engelske ord og fraser (DJ, live, show-business, OK ...) som ble blandet inn i islandske setninger („þetta er nú lowest of the low“). (Jf. Málfregnir 16, 1998, s. 11-18.)
 

Fjernsyn
Når det gjelder fjernsyn er saken litt mer komplisert ettersom det finnes flere titall satellittkanaler som man kan se i mange islandske hjem, og særlig i byene.

Men snakker man bare om de islandske tv-stasjonene, så finnes det seks slike. En av dem er Ríkisútvarpið - Sjónvarp (Islands Radio - Fjernsyn) som staten er ansvarlig for (jf. Ríkisútvarpið Rás eitt og Rás tvö i radio). Den private Stöð 2 (Kanal 2) er 15 år gammel men resten av fjernsynsstasjonene er yngre: Skjár Einn, Sýn, PoppTíví og Omega (kristelig fjernsynskanal).

Ifølge lov nr. 53/2000 skal man gjøre alt man kan for at minst halvdelen av programtilbudene på de islandske tv-stasjonene er på islandsk „eller annet europeisk materiale“ slik det står i loven. (Legg merke til at man regner i hvert fall britiske (og muligvis irske) program på engelsk i Europadelen, jf. regler nr. 911/2000.)

Ifølge loven (nr. 53/2000) skal alt materiale på utenlandske språk i de islandske fjernsynsstasjonene oversettes til islandsk (det finnes allikevel unntak, jf. kapittel 2 ovenfor).

Det er klart (jf. nedenfor) at det finnes masse materiale på engelsk i islandsk fjernsyn. Det er interessant i denne sammenheng å peke på at det framgikk bl.a. av en holdningsundersøkelse som PriceWaterhouseCoopers gjorde i september 2001 (jf. 1.1.6) at 43% av deltakerne mente de hadde lært seg engelsk gjennom mediene. Slike tall tyder vel på at man kunne ha rett i å påstå at engelsk på en måte er „mediespråket“.
 

3.2.1    Eksempel: Ríkisútvarpið - Sjónvarp (Islands Radio - Fjernsyn)

Tilbud av materiale i Ríkisútvarpið - Sjónvarp en uke i september 2001:
 
 

	total min.	på islandsk	på fremmede språk	på engelsk
torsdag	395	118	277	277
fredag	495	83	412	412
lørdag	960	621	339	249
søndag	870	665	205	175
mandag	452	215	237	237
tirsdag	425	173	252	222
onsdag	410	144	266	206
	4007 min.	2019 min.	1988 min.	1778 min.
	100%	50,4%	49,6%	44,4%

Programmer på fransk og dansk var 210 min. denne uken i september 2001, resten av det fremmedspråklige materialet var på engelsk (1778 min.). Prosentvis utgjør programmer på engelsk 44,4% av helheten. De utgjør 89,4% av de utenlandske programmene.

Her snakker man altså om Ríkisútvarpið – Sjónvarp, men forholdene kan være litt annerledes, (og sannsynligvis i noen tilfeller dårligere), i de fem andre fjernsynskanalene på Island. Et tegn på det er at fjernsynsmateriale på islandsk i Stöð 2 (Kanal 2) var gjennomsnittlig omkring 10-20% i årene 1997-1999 ifølge Dr. Gauti Kristmannsson (forelesning i Háskóli Íslands, 26. september 2001).
 
 

3.3 Universiteter, vitenskap og terminologi
 

Terminologi
Terminlogiarbeid er helt sikkert et veldig viktig område når man snakker om å kjempe imot domenetap. Terminologitap kan anses som den første fasen i retning av domenetap.

Terminologiarbeid på Island er for det meste faktisk frivillig arbeid, og slik har det vært lenge. Terminologiutvalgene får allikevel av og til økonomisk støtte til å utgi sine ordlister eller til å betale lønn til en sekretær for kortere perioder.

På Island finnes det terminologiarbeid innenfor omkring 50 forskjellige fagområder. Selv om ikke alle forslag til nye ord innenfor terminologien umiddelbart får gjennomslagskraft blant spesialistene, betyr terminologiarbeidet allikevel mye ettersom man der samler termer og organiserer dem; de forskjellige forskerne og tekniske ekspertene får anledning til å snakke om termene og begrepene som ligger til grunn. Alt slikt arbeid motiverer folk til å skrive om faget sitt på islandsk, også f.eks. for vanlige avislesere.
 

Vitenskap
Sommeren 2001 sier Dr. Rúnar Vilhjálmsson, professor i sykepleie ved Háskóli Íslands (Islands Universitet) i et avisintervju:

Forskning innenfor privatfirmaer skjer antakelig delvis på islandsk og delvis på engelsk (det beror på hvilket publikum man retter seg mot), jf. kapittel 3.4.1 nedenfor.
 

Universiteter
De forskjellige internasjonale intellektuelle og vitenskapelige påvirkninger har særlig stor virkning innenfor universitetene. Derfor blir det klart at de islandske universitetene har det som sin oppgave å ta imot slikt, analysere det og belyse det for så å føre det videre inn i det islandske samfunnet.

Det finnes stor tilbøyelighet på Island til å tro at engelsk er et språk som man uproblematisk behersker godt. Når en eller flere studenter i en bestemt studiegruppe ikke kan islandsk, går man som vanlig straks over til engelsk.

På Island er det slik at universitetsansatte får flere vekttall innenfor lønnssystemet dersom de skriver artikler som publiseres i internasjonale tidsskrifter. I praksis betyr dette at man ofte skriver på engelsk og forbereder sine vitenskaplige prosjekter med engelsk terminologi fordi det lønner seg direkte økonomisk. I mange tilfeller får akademikerne mye mindre for å publisere samme forskning på islandsk. Denne kjensgjerning påvirker antakelig virksomheten slik at man blir mindre interessert i å vedlikeholde og utvikle det nødvendige ordforrådet, dvs. den spesielle terminologi, bl.a. islandske nyord, som er nødvendig i de respektive forskningsområdene. (Kilde: artikler i Morgunblaðið avis 2001 av Höskuldur Þráinsson og Þór Whitehead, professorer ved Háskóli Íslands.)

Blant de yngste universitetene (eller høgskolene) på Island er Háskólinn á Akureyri (Universitetet i Akureyri) og Háskólinn í Reykjavík (Universitetet i Reykjavik). Disse to skolene har en språklig fasade som skiller seg betydelig ut fra de eldre universitetene, dvs. Háskóli Íslands (Islands Universitet) og Kennaraháskóli Íslands (Islands Pedagogiske Universitet). På webben har universitetene f.eks. naturligvis egne domener; man forkorter navnene til Háskóli Íslands og Kennaraháskóli Íslands f.eks. henholdsvis som hi.is og khi.is. De to førstnevnte nye universitetene har derimot domenenavnene henholdsvis unak.is og ru.is. De bygger altså på forkortinger av de utenlandske navnene. (Ordet domenetap er utmerket i denne sammenheng!) Det står „University of Reykjavík“ på et skilt på det nye huset til Háskólinn í Reykjavík.

Det finnes også flere mindre høgskoler på Island (i alt er det 8 skoler på universitetsnivå på Island). En av disse er Tækniskóli Íslands (Islands tekniske høgskole). På høgskolens hjemmeside (engelsk versjon) står dette om språket i skolen: „The principal language of instruction is Icelandic. Textbooks are mainly in foreign languages like English and Danish. The department of Industrial Business Administration is the only department that offers courses in a foreign language. Students in Industrial Business Administration are offered a two semester programme in either International Management or Logistics. Graduates earn a B.Sc degree. Emphasis is on practical projects and case analyses. All courses in International Marketing Management are taught in English“ (kilde: http://vefur.ti.is/English /Index.cfm?ccs=378).

Endringer i ideer og målsetninger innenfor universitets- og utdannelsesmiljøene når det gjelder språkspørsmålet gjenspeiles bl.a. i følgende sitat fra Þorsteinn Gunnarsson, rektor ved Háskólinn á Akureyri (Universitetet i Akureyri), hvor han beskriver sitt framtidssyn i en tale på en konferanse om informasjonsteknologi og utdannelse 5. september 2001: „De islandske universitetene vil i framtiden ha et meget større tilbud enn nå på undervisning på engelsk og andre fremmede språk.“ (Kilde: http://www.unak.is/raeda.htm, overs. APK)

Háskóli Íslands (Islands universitet) har siden år 2000 tilbudt MBA-studier (Master of Business Administration), jf. http://www.mba. hi.is/, hvor det undervises på islandsk og engelsk.

Háskólinn í Reykjavík (Universitetet i Reykjavík) begynte nå i 2001 å tilby MBA-studier (Master of Business Administration), 40 ukers studier, alt på engelsk (kilde: http://www.ru.is/mba/tilhogun.asp).

I Háskólinn á Akureyri, (Universitetet i Akureyri), har man nå en studielinje (til BS-eksamen) innenfor informasjonsteknologi, som er annonsert med følgende informasjon: http://www.unak.is/deildir/upplysingatdeild/extra/tolvfraedi.html).
Undervisningen foregår bare på engelsk, heter det. Og kursnavnene er selvfølgelig bare på engelsk.
 

3.3.1 Eksempel: Háskóli Íslands (Islands Universitet)

Háskóli Íslands er det største og eldste universitetet på Island (stiftet 1911), ca 7.700 studenter, ca 600 akademiske ansatte, ni fakulteter pluss en mengde underavdelinger.

I universitetskatalogen for 2001-2002 (på nettet) står det følgende sitatet under overskriften „Information for foreign students“:

Det framgår av universitetets regler (nr. 458/2000) at man kan skrive en doktoravhandling ved Háskóli Íslands (Islands Universitet) på et utenlandsk språk, men universitetet kan stille den betingelse at det finnes et utførlig sammendrag på islandsk.

Det juridiske fakultet ved Islands Universitet kan (ifølge de ovennevnte reglene nr. 458/2000) tilby studier til magister- og doktorgrad i jus på islandsk eller på engelsk.

Man har av en aller annen grunn skrevet følgende anmerkning i universitetskatalogen under Det medisinske fakultetet: „Eksamener foregår bare på islandsk og man oversetter dem ikke til andre språk (overs. APK).“

„Some courses are taught in English“ heter det i universitetskatalogen, jf. ovenfor. Jeg har gjort en liten undersøkelse for å få oversikt over hva det her dreier seg om i virkeligheten. Min kilde er universitetskatalogen for 2001-2002, http://www.hi.is/prog/ courses.html.

Antall kurs på engelsk er understreket (jeg regner her ikke kursene i engelsk som studiefag innenfor det filosofiske fakultetet):

Teologi (300 vekttall): 1 kurs, 4 vekttall
Medisin (180 vekttall): 0
Fysioterapi (120 vekttall): 0
Juridisk fakultet (150 vekttall): 6 kurs, 18 vekttall
Økonomisk fakultet (500 vekttall): 6 kurs, 18 vekttall
Naturvitenskap (1425 vekttall): 12 kurs, 41 vekttall
Ingeniørvitenskap (1200 vekttall): 0
Filosofisk fakultet (filosofi, språk, historie m.m.) (2850 vekttall): 8 kurs, 12 vekttall
Farmasi (150 vekttall): 0
Odontologi (180 vekttall): 0
Sosialvitenskap (960 vekttall): 11 kurs, 41 vekttall
Sykepleie (285 vekttall): 0
Miljøvitenskap (60 vekttall): 0

Totalt er dette 44 kurs (altså i andre fag enn engelsk språk) hvor man underviser på engelsk. Det dreier seg om i alt 134 vekttall. Det totale antall vekttall innenfor universitetet er ca 8350. 134 vekttall av 8350 vekttall = ca 1,6%. Med andre ord: man er nødt til å beherske islandsk for å få utbytte av 98,4% av de mulige studiene ved Islands Universitet. En vesentlig del av de 44 kursene på engelsk (jf. ovennevnte 1,6%) er kurs om spesielle islandske forhold med hensyn til utenlandske studenters (jf. Erasmus, Nordplus etc) interesser, f.eks. om Islands geologi og vulkaner, innføringskurs om det islandske samfunn og politikk, islandsk folkeminnegranskning og nordisk mytologi. Dessuten er det noen korte kurs (f.eks. i filosofi) hvor man får utenlandske gjesteforelesere som underviser på engelsk et par uker. Til sist bør nevnes noen kurs om europeisk og internasjonal jus (jf. det ovennevnte om magister- og doktorprogram i jus).
 

3.4 Forretningsliv og bedrifter

Globaliseringen av islandske firmaer skjer nå med store skritt: I dag finnes det ca 400 avdelinger i utlandet fra islandske bedrifter, sammenlignet med 20-30 islandske avdelinger i utlandet omkring 1980 (Páll Kr. Pálsson, direktør for 3P Fjárhús, Morgunblaðið 6. september 2001).

Hvis man går en tur rundt omkring i Reykjavik er det lett å finne skilter med navn som Casa (en butikk som handler med moteklær), Café Romance, Icelandair, TOY.IS (som handler med leketøy), Pizza Hut, McDonalds, Monsoon, Hard Rock Café osv. (jf. kapittel 2 ovenfor, s. 23-24).

Den (forholdsvis store) islandske bedriften Landssími Íslands (det statlige telefonselskapet, „Tele-Island“) besluttet 1998 å ta i bruk softwareprodukter fra informasjonssystemet SAP, som er på engelsk. Bedriften besluttet også at istedenfor å oversette hele informasjonsprogrammet til islandsk, så skulle medarbeiderne få tilbud om gratis kurs i engelsk. (Íslensk málnefnds (Islandsk språkråds) styre anså dette som en meget alvorlig utvikling (oktober 1998) og ga beskjed om sine bekymringer i brev til forskjellige departementer og til direktøren for Landssími Íslands.)

Et annet eksempel kan nevnes i denne sammenheng. Landsvirkjun (Islands hydroelektriske konsern) laget en ny vannkraftsstasjon ved Vatnsfell. Alt materiale som beskriver arbeidsprosedyrer i Vatnsfell-prosjektet var på engelsk, og man sa at grunnen til dette var at alle bedrifter på EØS-området skulle ha muligheter til å gjøre anbud. Bedriften som organiserer prosjektet er naturligvis islandsk, dvs. Landsvirkjun, og det viste seg til slutt at leverandørene også var islandske. Tilsynspersonene var allikevel utenlandske. Under prosjektet kunne arbeiderne og ingeniørene ikke bruke islandsk terminologi om de ulike delene av prosjektet ettersom alle rapporter og skjemaer var på engelsk, og for sikkerhets skyld måtte all diskusjon være til minste detalj nøyaktig i tråd med den nedskrevne beskrivelsen, som jo bare var på engelsk. Avisen Morgunblaðið tok dette spørsmålet opp i en omfattende nyhetsartikkel såvel som i en temmelig kritisk lederartikkel (i februar 1999).
 

3.4.1     Eksempel: Íslensk erfðagreining (deCode Genetics)

Íslensk erfðagreining er et moderne firma som bygger på vitenskap og informasjonsteknologi, og kan derfor være en interessant type framtidsrettet virksomhet eller bedrift, som vi har grunn til å tro at kommer til å bli stadig vanligere i Norden i framtiden. Íslensk erfðagreining er allikevel ikke (ennå?) så veldig stort, slik at vi kan få et overblikk i denne kortfattede undersøkelsen, over tendenser i og fakta om språkbruken innenfor firmaet gjennom bare 6-8 intervjuer.

Íslensk erfðagreining er et forholdsvis stort islandsk firma med mange kontakter til utlandet og bl.a. en forholdsvis stor andel medarbeidere som ikke har islandsk som morsmål. Det finnes ca 550 medarbeidere i Íslensk erfðagreining, hvorav ca 80 har et annet morsmål enn islandsk - det er et stort antall i islandsk sammenheng. Det finnes medarbeidere der fra 20 forskjellige nasjonaliteter. To tredjedeler av medarbeiderne har universitetsdiplomer og mere enn 60 av dem har doktorgrader. Størstedelen av medarbeiderne er spesialister innenfor de biologirelaterte vitenskapsfagene. Drøyt halvdelen av med-arbeiderne er kvinner. Gjennomsnittsalderen i firmaet er ca 33 år. De største avdelingene er laboratoriet, informasjonsteknisk avdeling og databasen. Dessuten jobber det i Íslensk erfðagreining en del medarbeidere som tar hånd om administrasjon, bl.a. jurister og økonomer.

Íslensk erfðagreining har en hjemmeside på islandsk og på engelsk. Versjonene er innholdsmessig identiske. Firmaets nettside-fasade viser altså islandsk og engelsk som likestilte språk.

Íslensk erfðagreining har tilbud om kurs i islandsk til de medarbeiderne som ikke har islandsk som morsmål. Det framgår av samtalene mine med utenlandske medarbeidere hos Íslensk erfðagreining at man ikke stilte krav om kunnskaper i islandsk når man ansatte dem i firmaet. Kurset er et tilbud som man enten kan benytte seg av eller ikke.

Jeg fikk tillatelse fra personalavdelingen i Íslensk erfðagreining til å gjøre små intervjuer (15-20 minutter) med 6 medarbeidere. Jeg fikk kontakt med dem gjennom utlysning på e-post innenfor Íslensk erfðagreining. Halvdelen (3) hadde islandsk som morsmål og de andre 3 hadde andre morsmål (dvs. utenlandsk bakgrunn); engelsk og to forskjellige romanske språk. Jeg valgte folk fra de ulike avdelingene: 1 jurist, 1 matematiker, 1 dataekspert, 1 spesialist i bioinformatikk, 2 biologer. Det var 5 menn, 1 kvinne. Gjennomsnittsalderen var 28 år.

Dessuten snakket jeg med et medlem av administrasjonen og en medarbeider i informasjonsavdelingen om prosjektet generelt og om de språklige forhold innenfor firmaet.

De seks formelle intervjuene og de to øvrige samtalene førte til et enhetlig bilde av situasjonen. Jeg merket ingen nevneverdige paradokser i svarene, og jeg fikk også tydelige svar fra deltakerne. (Det virket som om de svarte med forholdsvis stor sikkerhet.) Derfor tror jeg vi kan lite på det som kom ut av dette.

Dersom jeg skal oppsummere resultatene i bare en setning kunne det kanskje være slik: Medarbeiderne hos Íslensk erfðagreining bruker engelsk (mer eller mindre) i alle situasjoner hvor det er nødvendig at alle kolleger kan forstå.
 
 

Spørsmålene:

Spørsmålene dreide seg delvis om a) fakta, og delvis om b) holdninger.

a) Hvilket språk bruker man til vanlig i kommunikasjon mellom islandske medarbeidere og dem som ikke har islandsk som morsmål? Finnes det forskjell mellom talt og skrevet språk i den henseende? Når to personer snakker sammen? Når to personer skriver e-post til hverandre? Når man har møter hvor en del av deltakerne ikke har islandsk som morsmål? Når man skriver rapporter? Skriver man rapporter på islandsk/engelsk på ett og samme språk fra begynnelsen av, eller begynner man med et manuskript på ett språk og oversetter det til det andre? Er fagtermene i slike rapporter islandske eller engelske under produksjonen? I hvor stor utstrekning og i hva slags sammenheng bruker man begge språk ved siden av hverandre (oversettelse)? Finnes det eksempler på at islendinger bruker engelsk i tale/skrift når alle vet at mottakerne bare er andre islendinger (f.eks. på møter eller i samtaler, eller i rapporter hvor det er klart at mottakerne bare er islendinger)? Kan deltakerne se en klar regel / et tydelig mønster i valg av språk eller virker det som om dette er individuelt og tilfeldig?

b) Mener deltakerne at de to forskjellige språkene i bedriften er et problem? Hvis ja, på hvilken måte? Hvilke forklaringer har deltakerne på at situasjonen er som de beskriver den? (Her var det også av interesse å granske forskjeller i svar mellom islendingene og de øvrige deltakerne.)
 
 

De formelle intervjuene gikk selvfølgelig alle ut på de samme spørsmål, men dessuten spurte jeg dem som ikke hadde islandsk som morsmål:

c) om de hadde gått på kurs i islandsk (som Íslensk erfðagreining betaler for dem) og i så fall hvorfor de hadde takket ja til kurstilbudet.
 
 

Svarene:

a) Selv om utlendingene som jeg snakket med, hadde tre forskjellige morsmål, var det bare snakk om enten engelsk eller islandsk. Det virket som om øvrige varianter ikke var aktuelle innenfor firmaet.

Talespråk:

I samtaler på jobben mellom to personer med islandsk vs. utenlandsk bakgrunn er det engelsk som brukes, og ingen setter spørsmålstegn ved dette. Allikevel skjer det unntaksvis at en utlending og en islending snakker islandsk på jobben, men da er det til vanlig bare om saker hvor det ikke er nødvendig at kommunikasjonen er utvetydig. Alt som må være akkurat (og det gjelder naturligvis i de fleste tilfeller) skjer på engelsk. Islendingene bruker vanlig engelsk i 1+1 situasjoner, men forventer ikke at utlendingen kanskje ønsker å prøve sine ferdigheter i islandsk. Et unntak er at i lunsjpauser o.lign. kan det hende at en utlending uttrykkelig ber folk om å snakke islandsk med ham/henne. (Han/hun vil altså øve seg i islandsk.) På samme måte kan det også skje i uformelle situasjoner i pauser fra jobben at islendingene ønsker å få snakke med utlendinger på deres ikke-engelske morsmål (antakelig slik at islendingene kan øve sine ferdigheter i f.eks. fransk, o.a.).

Samtaler mellom to islendinger skjer bare på islandsk, med mindre en utlending er med i gruppen, i så fall er det altså som regel slik at islendingene bruker engelsk i samtaler med hverandre slik at også utlendingen kan skjønne hva det dreier seg om.

Allikevel brukes engelske termer i samtaler mellom islendinger, (også hvor det ikke er utlendinger til stede), dersom deltakerne ikke er sikre på hva som er de islandske termene. De engelske termene brukes i så fall for å unngå misforståelse.

På møter med både utenlandske og islandske deltakere brukes engelsk. Situasjonen på møtene forholder seg i tråd med det som allerede ble nevnt om samtaler.
 
 

Skriftspråk

E-post til medarbeiderne fra administrasjonen (dvs. e-post til alle medarbeidere eller til en hel avdeling osv.) er som regel på begge språk, innholdet er identisk, det dreier seg simpelthen om at man har to versjoner, en engelsk og en islandsk, av slike e-post beskjeder. Den første (øverste) er engelsk, nedenfor kommer den islandske versjonen.

E-post mellom en utlending og en islending er på engelsk.

E-post fra en islending til en annen islending er som regel på islandsk (En deltaker nevnte at islendinger gjerne bruker engelsk i SMS-beskjeder til hverandre ettersom det tar mye kortere tid på engelsk på grunn av de sær-islandske bokstavene som man ikke har på en enkel måte i SMS-programmene.) men fagtermer er gjerne engelske dersom deltakerne ikke er sikre på de islandske termene.

Når man skriver rapporter er det vanligst at man bruker helt fra begynnelsen av arbeidet det språk som skal være på rapporten til slutt.

Rapporter og lignende skriver man på engelsk dersom mottakerne er internasjonale, slik de faktisk ser ut til å være i de fleste tilfeller. Man skriver derimot rapporter på islandsk i de tilfeller hvor det er klart at mottakerne bare er islendinger (f.eks. de islandske myndigheter el. islandske medier).

Det hender at man under produksjonsfasen av rapporter som til slutt skal være på islandsk, bruker en del engelske termer i en tekst som ellers er islandsk. Mot slutten prøver man å oversette termene til islandsk (det kan allikevel også hende at man bare lar den utenlandske termen stå).

Dette tyder på at den engelske terminologien står mye sterkere enn den islandske.

Når det ellers gjelder den islandske terminologien, fikk jeg det inntrykk i samtalene at den islandske terminologien ikke alltid er kjent blant islendingene, og at de kanskje ikke alle vet at det overhodet finnes islandsk terminologi innenfor det respektive område.

Jeg ble fortalt at man har laget egne lister over islandske termer hos Íslensk erfðagreining og av og til skapt islandske nyord, selv om det ikke virker som om man gjør dette særlig systematisk i hele firmaet. Dette er til nytte for Íslensk erfðagreining når man skriver materiale for islandske mottakere.

Det er i denne sammenheng interessant å tenke på at selv om islendingene søker sine erfaringer og videreutdannelse fra forskjellige land, ikke bare fra de engelsktalende samfunn, men også fra Tyskland, Frankrike, Skandinavia osv., så er terminologien allikevel engelsk. Dette støtter Dr. Rúnar Vilhjálmssons påstand, (som de fleste er vel enige med ham i), om at engelsk stort sett blir brukt som det internasjonale vitenskapsspråk i dag (jf. 3.3). Dette betyr også at når islendinger evt. vender tilbake til Island fra studie- eller arbeidsopphold i de forskjellige landene i verden, så kjenner de de samme (engelske) termene i sine respektive fag. Sammenligner man dette med situasjonen for noen årtier siden, var det kanskje mer vanlig da at man lærte et eget system av termer i Tyskland, de som studerte i Frankrike lærte andre termer, i England eller USA fantes et tredje termsystem osv. Etter utdannelsen i utlandet vendte man hjem til Island; så traff islendingene hverandre og startet et felles arbeid innenfor sitt fag, og forstod så ikke alltid så lett hverandres termer. I en slik situasjon var dannelsen av islandsk terminologi altså ikke bare et kulturelt ønskemål, men også kanskje det mest praktiske i situasjonen. Denne motiveringen for islandsk terminologiarbeid og dannelse av nyord virker mye svakere i dagens situasjon hvor alle kjenner mer eller mindre den samme terminologi (dvs. den engelske) uansett i hvilket land de har studert. (Grunnen til disse bemerkninger er et interessant samtale om emnet med en medarbeider ved Íslensk erfðagreining.)

Det kan være interessant å tenke på dette i lys av påstander om at terminologitap kan være første fase i domenetap.
 

b) Ingen av deltakerne antyder at de selv anser det som problematisk å ha to språk i bedriften. Noen hadde allikevel hørt reaksjoner, ikke minst bland eldre kunder, om at det var alt for mye engelsk i bedriften („Kan jeg få snakke med noen som kan tale islandsk?“, „Et islandsk firma skal bruke islandsk språk.“) Slike reaksjoner hadde noen også oppdaget blant de medarbeidere hos Íslensk erfðagreining som hadde (forholdsvis) mindre utdannelse. („Utlendingene skal kunne snakke islandsk med oss.“) En mulig forklaring kan være at de utenlandske medarbeiderne var vant til å snakke på møter etc. med de best utdannede islendingene og derfor ikke hadde tenkt på at en del av medarbeiderne i firmaet ikke var så flinke i engelsk. Derfor talte de kanskje for hurtigt eller brukte for innviklet engelsk i samtaler med dem.

Blant islendingene hørte man også at det ikke bare var helt uproblematisk for dem å delvis bruke engelsk på jobben, men snarere en fordel for dem, fordi det virket som god trening og erfaring i det globale arbeidsmiljø.

Utlendingene var stort sett fornøyde med situasjonen. De var enige om at islendingene alltid prøvte å imøtekomme dem når det gjaldt språk og kommunikasjon. Den språklige atmosfæren ble bl.a. beskrevet som vennlig.
 
 

c) Utlendingene (tre personer) hadde bodd forholdsvis kort tid på Island (gjennomsnittlig ett-to år). De hadde alle hadde gått på kurs i islandsk hos Íslensk erfðagreining. Dessuten hadde to av dem også tatt andre kurs i islandsk (utenfor Íslensk erfðagreinings kurser), og den tredje hadde bestemt seg for å gjøre det. Alle utlendingene var allikevel enige om at det islandske språket ikke var direkte nødvendig på jobben ved Íslensk erfðagreining, men deres studier i islandsk var snarere av interesse (eller var praktiske) for dem som privatpersoner. („Det er fornuftig („It makes sense“) å lære språket i det landet der man bor“, „Jeg er interessert i det islandske språket, såvel som i andre nordiske språk.“ „Det er praktisk for å kunne treffe flere mennesker og snakke med dem utenfor jobben.“)
 
 

3.5    Forvaltningen

Islandsk er det eneste offisielle språk på Island. Selv om dette ikke nevnes i konstitusjonen for republikken fra 1944, anser man det som en selvfølge i lovgivningen og forvaltningen.

Ifølge Sigurður Líndal, professor i jus ved Háskóli Íslands (Islands universitet), i et foredrag på Íslensk málnefnds (Islandsk språkråds) språkrøktskonferanse 15. november 1997 kan man argumentere for at de islandske lovene må publiseres på islandsk, ellers gjelder de ikke. Det kan argumenteres med at loven ikke gjelder fordi allmennheten ikke (nødvendigvis) har mulighet til å forstå den.

Det framgår av lov nr. 91/1991 om behandling av sivilrettslige saker at rettsspråket er islandsk („þingmálið er íslenska“).

Internasjonale avtaler er på islandsk og på et eller flere andre språk.

Den nordiske språkkonvensjon (fra 1987) gjelder for islandsk, dansk, finsk, norsk og svensk.
Konvensjonens artikel 2:
De fördragsslutande staterna förbinder sig att verka för att en medborgare i en fördragsslutande stat vid behov skall kunna använda sitt eget språk vid kontakt med myndigheter och andra offentliga organ i en annan fördragsslutande stat. Detta gäller förutom vid kontakt med domstolar främst vid kontakt med offentliga organ såsom sjukvårds-, hälsovårds-, socialvårds- och barnavårdsmyndigheter samt arbetsmarknads-, skatte-, polis- och skolmyndigheter.
    I mål och ärenden vid domstolar och andra offentliga organ skall dessa såvitt möjligt sörja för att medborgare i fördragsslutande stat får behövlig tolk- och översättningshjälp. I brottmål skall medborgaren alltid få den tolkhjälp som behövs.
(Kilde: http://www.norden.org/web/1-2-medb_serv/1-2-5-sam_avt/ sk/1-2-5-13-n_sp.asp)

Som medlem av EØS har Island vedtatt en stor mengde felles europeiske regler som også skal gjelde på Island. Ettersom islandsk er forvaltningsspråket, oversettes de til islandsk. Det finnes en avdeling i utenriksdepartementet (Þýðingamiðstöð utanríkisráðuneytisins) som arbeider på oversettelse av EØS-reglene til islandsk. Avdelingen har nå 16 medarbeidere (jf. http://utn.stjr.is/interpro/utanr/thm.nsf/ pages/thydingamidstoed).

Dessuten finnes det flere lover om islandsk språk, (jf. 3.7), som viser at man i islandsk lovgivning ikke er i tvil om at islandsk er det eneste offisielle språket på Island.

Et interessant unntak i denne sammenheng gjorde seg gjeldende 1998 da Alltinget vedtok lov nr. 60/1998 om flytransport, hvor det står i artikkel 140 at flyadministrasjonens vedtekter som bygger på loven og har allmenn betydning, skal publiseres i en flytransporthåndbok, og de skal være på islandsk eller engelsk alt etter omstendighetene i hvert tilfelle („Skulu þær vera á íslensku eða ensku eftir því sem við á“). Ministeren kan (med regler) gjøre nærmere bestemmelser om slike utgivelser i samarbeid med Íslensk málnefnd (Islandsk språkråd). Det sistnevnte ble tilføyet etter kritikk fra Íslensk málnefnd og andre, som syntes at islandsk kunne tape domene dersom det ikke lenger var nødvendig at flyadministrasjonsregler på Island var på islandsk.

Ifølge de ovennevnte reglene (nr. 326/2000) blir håndbok for flytransport (Aeronautical Information Publication, AIP) utgitt på islandsk og engelsk. Flyadministrasjonen kan allikevel velge å utgi tekniske standarder utelukkende på engelsk.

I 1998 utlyste Háskóli Íslands (Islands universitet) stillinger innenfor medisin og naturfag, og i utlysningene sto det at søkerne skulle levere sine søknader på engelsk. Dette vakte stor oppmerksomhet. Íslensk málnefnd reagerte med et brev til universitetsrektoren, og flere var negative imot dette, bl.a. i avisene. Dette ble endret i universitetet.

En annen „liten“ sak: Háskóli Íslands' telefonsvarersystem gikk automatisk over til engelsk i 1998, hvis de ansatte ikke selv passet på å lese inn en beskjed på islandsk. Dette reagerte Íslensk málnefnd på, og universitetet ba de ansatte om å passe på å bruke (også) islandsk. (Naturligvis har mange av de ansatte mange kontakter i utlandet og må derfor (også) ha beskjed på andre språk enn islandsk på telefonsvareren.)
 

3.6    De språklige forhold på Island fra en engelskspråklig lingvists synsvinkel

I de foregående kapitlene har jeg bl.a. brukt mye stoff fra avisene for å prøve å belyse meninger og tendenser blant befolkningen når det gjelder status- og domenespørsmålene.

I dette kapitlet vil jeg komplettere denne metoden for materialinnsamling med synsvinkelen til en engelskmann, Dr. Matthew Whelpton, lektor i engelsk ved Háskóli Íslands (Islands universitet), som har bodd på Island i seks år og er gift med en islending. Han har beskrevet sine personlige erfaringer og observasjoner i en artikkel i tidsskriftet Málfregnir (nr. 19, 2000, s. 18-20). Det er interessant å se på et utdrag fra artikkelen hans:

3.7 Lover om språk

Man kan nevne følgende islandske lover som har med islandsk språk å gjøre (det er ikke sikkert at dette er en uttømmende liste):

Lov om firmaer (nr. 42/1903)
Lov om gårdsnavn (nr. 35/1953)
Lov om tannleger (nr. 3/1985)
Lov om restauranter og hoteller (nr. 67/1985)
Lov om leger (nr. 53/1988)
Lov om Íslensk málnefnd (Islandsk språkråd) (nr. 2/1990)
Lov om behandling av sivilrettslige saker (nr. 91/1991)
Lov om konkurranse (nr. 8/1993)
Lov om grunnskole (nr. 66/1995)
Lov om egennavn (nr. 45/1996)
Lov om kommuner (nr. 45/1998)
Lov om flytransport (nr. 60/1998)
Lov om veterinærer (nr. 66/1998)
Lov om teatervirksomhet (nr. 138/1998)
Lov om radio (nr. 53/2000)
Lov om Ríkisútvarpið (Islands Radio) (nr. 122/2000)
 

Av islandsk lov framgår bl.a.:
*at egennavn, firmanavn, gårdsnavn og kommunenavn ikke må stride imot islandske språktradisjoner;
*at leger, tannleger og veterinærer må ha tilstrekkelige kunnskaper i islandsk;
*at rettsspråket er islandsk;
*at Íslensk málnefnd (Islandsk språkråd) skal arbeide for å bevare og styrke islandsk og bl.a. være et rådgivende organ for islandske myndigheter i språkspørsmål;
*at reklamer som er rettet mot islendinger skal være på islandsk;
*at tjenesteinstanser som tilbyr sine tjenester på Island, skal oppgi generelle betingelser på islandsk;
*at brukerveiledninger for varer eller tjenester skal finnes på islandsk, engelsk eller et skandinavisk språk (når det forholder seg slik at man behøver veiledning, f.eks. hvis det dreier seg om farlige stoff e.l.);
*at flyadministrasjonens vedtekter som bygger på lov om flytransport og har allmenn betydning, skal publiseres i en flytransporthåndbok, og de skal være på islandsk eller engelsk alt etter omstendighetene i hvert tilfelle;
*at Þjóðleikhúsið (Islands Nasjonalteater) skal styrke utarbeidelse av islandske skuespill og være et forbilde i bruken av islandsk språk;
*at islandske radio- og fjernsynsstasjoner skal bidra til den generelle kulturelle utviklingen og styrke islandsk språk;
*at man skal gjøre alt man kan for at minst halvdelen av programtilbudene i de islandske tv-stasjonene er på islandsk, eller annet europeisk materiale;
*at materiale på utenlandske språk i de islandske tv-stasjonene skal oversettes til islandsk (om unntakene, se kapittel 2).
 
 

3.8        Avslutning

Hovedresultatene i denne rapporten er i tråd med den islandske kultur- og undervisningsministeren Björn Bjarnasons ord i en tale på Íslensk málnefnds (Islandsk språkråds) språkrøktskonferanse den 20. november 1999:

Jeg siterer her språkrådets 3 år gamle vurdering:

Allikevel har Island og islendingene en spesiell stilling i denne sammenheng. Svensk er jo et offisielt språk i Finland, og Grønland og Færøyene er ikke selvstendige stater men en del av Danmark. Samene tilhører tre nordiske land. Av de nasjoner som ikke har skandinaviske nasjonalspråk er det derfor minst rimelig å forvente eller regne med at islendingene har kunnskaper i et eller flere skandinaviske språk, ettersom det islandske språksamfunn ikke har noen formell eller offisiell tilknytning til noen av de skandinaviske språkene dansk, norsk eller svensk.
 

4. Avslutning

Etter min mening er resultatene av utredningsarbeidet i hovedtrekk følgende når det gjelder de islandske forhold:

Man kan ikke påstå at det har skjedd noe betydelig domenetap fra islandsk til engelsk. Derimot har vi i forrige kapitler sett en del eksempler på at islandsk har vunnet nye bruksområder de siste årene.

Engelsk har (ennå?) ikke blitt noen selvfølge som hovedspråk i forskningen til islandske vitenskapsfolk eller i undervisningen ved universitetene, men det finnes en veldig tydelig tendens til dette nå (jf. særlig kapittel 3.3).

Engelsk er heller ikke (ennå?) noe selvfølgelig kommunikasjonsspråk blant de islandske medarbeiderne i flertallet av firmaer, men eksemplet i kapittel 3.4.1 viser hvordan forholdene kan bli i firmaer på Island med medarbeidere fra forskjellige språkområder: engelsk blir en selvfølge, i hvert fall i faglig sammenheng.

Det drives terminologiarbeid innenfor forskjellige vitenskapsområder som gjør at islendingene har mulighet til å snakke og skrive om fagene på morsmålet. Dette er et nødvendig språkrøktsarbeid hvis vi antar at terminologitap kan være første fase i retning mot domenetap.

Navn på firmaer og produkter har en tendens til å være engelske eller „internasjonale“, hvilket delvis kan forklares med engelskens høye status, og delvis med at det ofte dreier seg om bedrifter med virksomheter i mange land.

Det finnes et ganske stort og variert tilbud av kulturstoff på islandsk (i aviser, bøker, radio og fjernsyn, filmer, popmusikk...), slik at engelskspråklig kultur (ennå?) ikke uten forbehold kan anses som den viktigste eller den mest populære i samfunnet.

På grunn av ovennevnte resultater vil jeg argumentere for at det ikke er særlig grunn til å slå alarm nå. Men det finnes gode grunner (og forhåpentlig også god tid) til å overveie situasjonen godt.
 

Liste over personer, bedrifter, organisasjoner, forbund, foreninger, institutter, aviser, tidsskrifter, bøker, rapporter, internettadresser, lover, avtaler m.m. som nevnes i rapporten:

Acta Sociologica (tidsskrift)
Aðalnámskrá grunnskóla, 1999 (studieplan for grunnskolen, kultur- og undervisningsdepartementet)
Air France
Alþingi (Alltinget)
Álitsgerð um málvöndun og framburðarkennslu í grunnskólum, 1986 (utredning om islandsk språk, for kultur- og undervisningsdepartementetet)
Ástráður Eysteinsson
Baldur Jónsson
Baldur Sigurðsson
Bandalag íslenskra listamanna (Islandske kunstneres forbund)
BBC World Service
Birna Arnbjörnsdóttir
Björk
Björn Bjarnason, Islands kultur- og undervisningsminister
Bubbi Morthens
Bylgjan (islandsk radiostasjon)
Café Romance
Casa
CNN
Dagur íslenskrar tungu (det islandske språkets dag)
DANTERMcentret
DV (avis)
Endurmenntunarstofnun Háskóla Íslands (Islands universitets videreutdannelsesinstitutt)
Erasmus
EU
Europarådet
Eurovisjonens sangkonkurranse (Melodi Grand Prix)
Everson, Michael
EØS
Finnair
Flugleiðir (Icelandair)
Fréttablaðið (avis)
Frosti Bergsson
Gauti Kristmannsson
Guðmundur Hálfdanarson
Guðmundur B. Kristmundsson
Guðrún Garðarsdóttir
Hagnýt fjölmiðlun (praktisk mediekunnskap ved Islands universitet)
Hagstofa Íslands (Statistisk sentralbyrå)
Hallfríður Þórarinsdóttir
Hard Rock Café - Ís-rokk hf.
Háskóli Íslands (Islands universitet)
Háskólinn á Akureyri (Universitetet i Akureyri)
Háskólinn í Reykjavík (Universitetet i Reykjavík)
Heimili og skóli (forbundet Hjem og skole)
http://menntamalaraduneyti.is/mrn/mrn.nsf/pages/ frettatilkynningar20010077
http://utn.stjr.is/interpro/utanr/thm.nsf/pages/thydingamidstoed
http://vefur.ti.is/English/Index.cfm?ccs=378
http://www.evertype.com/standards/ wynnyogh/thorn.html
http://www.hi.is/
http://www.hi.is/prog/courses.html
http://www.ismal.hi.is
http://www.ismennt.is/vefir/upplestur/index.htm
http://www.khi.is/
http://www.mba.hi.is/
http://www.mh.is/ib/almenn.htm
http://www.norden.org/web/1-2-medb_serv/1-2-5-sam_avt/sk/1-2-5-13-n_sp.asp
http://www.ru.is/
http://www.ru.is/mba/tilhogun.asp
http://www.si.is/
http://www.unak.is/
http://www.unak.is/deildir/ upplysingatdeild/extra/tolvfraedi.html
http://www.unak.is/raeda.htm
Hultman, Tor G.
Höskuldur Þráinsson
Icelandair (Flugleiðir)
Ikea - Miklatorg
Indriði Gíslason
Í krafti upplýsinga. Tillögur menntamálaráðuneytisins um menntun, menningu og upplýsingatækni 1996-1999, 1996 (utredning om utdannelse, kultur og informasjonsteknologi, kultur- og undervisningsdepartementet)

Íslensk erfðagreining (deCode Genetics)
Íslensk málhreinsun. Sögulegt yfirlit, 1990. Av Kjartan G. Ottosson (Islandsk språkpurisme. En historisk oversikt)
Íslensk málnefnd (Islandsk språkråd)
Íslensk málstöð (Islandsk språksekretariat)
Íslenska lestrarfélagið (den islandske leseforeningen)
Josephson, Olle
Jónas Hallgrímsson
Kennaraháskóli Íslands (Islands pedagogiske universitet)
Kennarasamband Íslands (lærernes forbund)
Kristján Árnason
Kvæðamannafélagið Iðunn (forening for folkevisetradisjon)
Landafundanefnd (delegasjon for feiringen år 2000 av 1000 år fra islendingenes reiser til Amerika)
Landssími Íslands (islandsk televerk)
Landsvirkjun (islandsk vannkraftverk)
Leifur Eiríksson
Leikskólar Reykjavíkur (Reykjavik Kommunes Barnehager)
Los Angeles Times
Lov nr. 42/1903, om firmaer
Lov nr. 35/1953, om gårdsnavn
Lov nr. 3/1985, om tannleger
Lov nr. 67/1985, om restauranter og hoteller
Lov nr. 53/1988, om leger
Lov nr. 2/1990, om Íslensk málnefnd (Islandsk språkråd)
Lov nr. 91/1991, om behandling av sivilrettslige saker
Lov nr. 8/1993, om konkurranse
Lov nr. 66/1995, om grunnskole
Lov nr. 45/1996, om egennavn
Lov nr. 45/1998, om kommuner
Lov nr. 60/1998, om flytransport
Lov nr. 66/1998, om veterinærer
Lov nr. 138/1998, om teatervirksomhet
Lov nr. 53/2000, om radio
Lov nr. 122/2000, om Ríkisútvarpið (Islands Radio)
Lýðveldissjóður (Republikkfondet)
Málfregnir (tidsskrift) 7(1990), 15(1998), 16(1998), 17-18(1999), 19(2000)
Málræktarsjóður (Språkrøktsfondet)
McDonalds - Lyst ehf.
Menntamálaráðuneytið (Islands kultur- og undervisningsdepartement)
Menntaskólinn við Hamrahlíð (videregående skole)
Microsoft
Minnisblað um stöðu íslenskrar tungu, 2. juni 1998 (memorandum om det islandske språks status, undertegnet av Kristján
Árnason, formann for Íslensk málnefnd (Islandsk språkråd))

Mjólkursamsalan í Reykjavík
Monsoon - Regn ehf.
Morgunblaðið (avis) 14. januar 2001, 6. februar 2001, 13. februar 2001, 14. februar 2001, 10. april 2001, 3. mai 2001, 10. mai 2001, 21. juni 2001, 22. juni 2001, 1. juli 2001, 12. juli 2001, 6. september 2001, 11. september 2001 m.m.

Mørck, Endre
Námsflokkar Reykjavíkur (Friundervisningen i Reykjavik)
Nordisk ministerråds språkpolitiske referansegruppe
Nordisk råd
Nordplus
Norræni málasamningurinn (Den nordiske språkkonvensjon)
Omega (islandsk fjernsynsstasjon)
Ottosson, Kjartan G.
Ólafur Ragnar Grímsson, Islands president
Páll Kr. Pálsson
Pizza Hut - Íslensk pizza
PoppTíví (islandsk fjernsynsstasjon)
PriceWaterhouseCoopers
Rådet for teknisk terminologi, RTT
Regler nr. 326/2000, om håndbok for flytransport
Regler nr. 458/2000, om Háskóli Íslands (Islands Universitet)
Regler nr. 911/2000, om hva som regnes som „europeisk materiale“ jf. lov nr. 53/2000
Ríkiskaup (Statens innkjøpssenter)
Ríkisútvarpið (Islands Radio)
Ríkisútvarpið Rás eitt (program 1, radio)
Ríkisútvarpið Rás tvö (program 2, radio)
Ríkisútvarpið - Sjónvarp (fjernsyn)
Rúnar Vilhjálmsson
Samtök iðnaðarins (Islands industriforbund)
Samtök móðurmálskennara (morsmålslærernes forbund)
SAP
Sigurður Líndal
SigurRós (popgruppe)
Skírnir (tidsskrift) 170 (1996)
Skjár Einn (islandsk fjernsynsstasjon)
SKY
Skýrslutæknifélag Íslands (den islandske dataforening)
Staðlaráð Íslands (Islands standardiseringsråd)
Stofnun Sigurðar Nordals (Sigurður Nordals institutt)
Stóra upplestrarkeppnin (Den store opplesningskonkurransen)
Stöð 2 (islandsk fjernsynsstasjon)
Swissair
Sýn (islandsk fjernsynsstasjon)
Sölvi Sveinsson
Tekniikan Sanastokeskus, TSK
Terminologicentrum TNC
Tinna Gunnlaugsdóttir
TOY.IS
Tungutækni - skýrsla starfshóps, 1999 (utredning om språkteknologi, kultur- og undevisningsdepartementet)
Tækniskóli Íslands (Islands tekniske høgskole)
Úlfar Bragason
Útvarpsréttarnefnd (Utvalget for radio- og fjernsynstilsyn)
Vigdís Finnbogadóttir, Islands fhv. president, UNESCOs språkambassadør
Walsh, Mary Williams
Whelpton, Matthew
Þjóðleikhúsið (Islands Nasjonalteater)
Þorsteinn Gunnarsson
Þór Whitehead
Þóra Björk Hjartardóttir
Þórhallur Vilmundarson
Þýðingamiðstöð utanríkisráðuneytisins (Utenriksdepartementets oversettelsestjenester)